Herold

Som redaktør i Oppland Arbeiderblad brenner jeg for å dokumentere livet i Vestoppland. Enten det er den kritiske granskningen av kommunebudsjettene, den hjerteskjærende reportasjen om en lokal skjebne, eller den umiddelbare dekningen av en trafikkulykke på riksvei 4 er målet det samme. I strategien vår er det formulert slik: Vi er tett på Vestoppland for å sette dagsorden og gi folk noe å snakke om.

Akkurat nå føles det som om vi løper et maraton med tunge lodd rundt beina. Loddene er det byråkrater i Skatteetaten som har delt ut.

Tellekantjournalistikk

Norsk mediepolitikk har i tiår vært tuftet på en grunntanke om at uavhengig journalistikk er en bærebjelke i demokratiet. Derfor har vi hatt momsfritak for aviser. Men i 2023 skjedde det noe. Nå krever myndighetene at minst halvparten av en elektronisk avis må bestå av tekst og bilder for å beholde fritaket.

Dette har ført til en absurd situasjon. Byråkrater sitter nå med stoppeklokke og måler lesetid mot spilletid på video. Schibsted sitter med et brev fra Skatteetaten som mener VG kan være momspliktig for årene fra 2020 til 2024. Regningen kan komme på en halv milliard kroner. Det er starten på noe som i neste omgang kan ramme resten av avisene i Norge, også OA.

Hvis vi i OA lager en grundig videodokumentar som fenger leserne «for lenge», risikerer vi en økonomisk straff i form av millionregning i moms. Vi blir tvunget til å vurdere journalistiske prioriteringer ut fra hva Skatteetaten ønsker, ikke hva dere lesere faktisk foretrekker.

Som redaktørkollega i Nettavisen, Alexandra Beverfjord skriver: Arbeiderpartiet fører en mediepolitikk som gir kunstig åndedrett til aviser som ikke digitaliserer seg – og sender momskrav til de som gjør det. Og Amedias konsernsjef, Anders Opdahl, krever at redaktørstyrt journalistikk må behandles likt, uavhengig av om det leses, lyttes til eller ses.

Framtida velger ikke papir

Denne saken handler om mer enn bare regnskap; den handler om framtiden for lokaljournalistikken. Jeg ser det hjemme hver eneste dag. Når mine barn skal orientere seg i verden, gjør de det sjelden gjennom tekst og bilder. For dem er video og podkast de mest naturlige formatene for å tilegne seg informasjon.

Dersom vi i Oppland Arbeiderblad skal klare å nå neste generasjon i Vestoppland, må vi få lov til å utvikle oss. Vi må kunne sende direkte fra en lokal fotballkamp eller lage podkastserier om lokalhistorie uten å bli straffet økonomisk. Hvis vi tvinges til å primært servere innholdet vårt som tekst fordi det er «tryggest» momsmessig, melder vi oss ut av kampen om de unge lesernes oppmerksomhet. Da overlater vi den arenaen til globale techgiganter som Google og Meta.

En bønn til politikerne

Vi kan ikke ha en statlig overredaktør som sitter og vurderer hvilke formater som er verdige. Det er mitt privilegium som redaktør å bestemme hvordan vi best forteller de viktige historiene fra distriktet vårt.

Det er et paradoks at vi straffes for å digitalisere oss. Mens NRK kan boltre seg fritt på alle plattformer med full finansiering, må vi i lokalavisene kjempe mot et byråkrati som vil ha oss til å gå baklengs inn i framtiden.

Kjære politikere: Dere har tidligere stått opp for en mediepolitikk som er kåret til verdens beste. Det er på tide å fikse dette arbeidsuhellet før det kveler innovasjonen i lokalavisene. La oss få fortelle historiene fra Vestoppland på den måten framtidas lesere faktisk vil ha dem.