Herold

VG har valgt å publisere en omfattende sak basert på Silenced No More, rapporten til den svært omstridte israelske juristen Cochav Elkayam-Levy. Problemet er at VG videreformidler en politisk omstridt rapport uten å gi leserne nødvendig kontekst om dens alvorlige metodiske svakheter, israelske myndigheters blokkering av uavhengig tredjepartsgranskning, og den omfattende kritikken forfatteren til rapporten har møtt – også i Israel.

Cochav Elkayam-Levyble raskt løftet fram internasjonalt etter 7. oktober. Men flere av de mest profilerte historiene knyttet til rapportens miljø har senere blitt bestridt eller avvist. Blant dem fortellingen om en gravid kvinne som angivelig fikk magen skåret opp – en historie israelske rettsmedisinere og identifiseringsteam senere tilbakeviste. Samtidig har det kommet frem at deler av det visuelle materialet som ble brukt i tidlige presentasjoner, ikke stammet fra 7. oktober.

Israelske medier har også rapportert om intern kritikk mot Elkayam-Levys arbeid og spørsmål rundt både finansiering og forskningsgrunnlag. Når selv israelske kilder omtaler arbeidet som upålitelig, burde det utløse langt sterkere kildekritikk hos norske redaksjoner.

Det samme mønsteret preget 2023-artikkelen Screams Without Words, som raskt møtte omfattende kritikk for manglende dokumentasjon, selektiv bruk av vitner og fravær av etterprøvbare bevis for flere av de mest alvorlige påstandene. Likevel ble artikkelen brukt internasjonalt som et PR-verktøy for å forme opinionen til støtte for Israels krigføring.

Israels regjering har godkjent en kraftig økning i budsjettet til såkalt “hasbara” (offentlig diplomati), med rundt 700–730 millioner dollar avsatt til internasjonale informasjons- og påvirkningskampanjer i 2026. Vi er vitne til en stat som står overfor massiv internasjonal fordømmelse etter titusenvis av drepte palestinere i Gaza, og som samtidig investerer enorme ressurser i PR-kampanjer som forsøk på å moralsk legitimere videre vold. Narrativet om seksualisert vold fungerer her som et politisk skjold: et forsøk på å hvitvaske systematiske massedrap og flytte oppmerksomheten bort fra de pågående ødeleggelsene i Gaza.

Historisk har demoniserende fortellinger og stereotyper om seksualisert vold ofte blitt mobilisert for å legitimere ekstrem vold. I USA spredte hvite maktstrukturer og slaveeiere myter om svarte menn som en trussel mot hvite kvinner for å rettferdiggjøre lynsjinger og terror. Slike narrativer brukes her fordi de appellerer til frykt og moralpanikk blant privilegerte deler av verdenssamfunnet der Israel søker støtte, snarere enn dokumentasjon.

Samtidig overses Israels egne dokumenterte overgrep. Allerede før 7. oktober eksisterte det omfattende rapporter fra menneskerettighetsorganisasjoner om seksuell ydmykelse, mishandling og vold mot palestinske fanger i israelske fengsler. Når slike forhold knapt omtales, mens svakt dokumenterte påstander løftes fram ukritisk, blir journalistikken selektiv på en måte som tjener statlig propaganda, folkemordpolitikk og gamle rasialistiske forestillinger om hvem som fortjener empati, troverdighet og beskyttelse.

Journalistikk må skille mellom etterprøvde fakta og politisk mobiliserende fortellinger. Når VG unnlater å presentere de tunge innvendingene mot Silenced No More, bidrar avisen til å tåkelegge skillet mellom dokumentasjon og tom propaganda. Denne manglende kildekritikken er ikke bare et journalistisk problem, men et moralsk og politisk svik.