Kan vi bruke grana i nord?
Skogreisingen i Nord-Norge var et av etterkrigstidens store langsiktige prosjekter: granplanter ble satt i jorda langs kysten og nordover, med hÄp om rÄstoff, arbeidsplasser og framtidig verdiskaping.
Den skogen stĂ„r der nĂ„ â stadig oftere hogstmoden. Og det som lenge var et rykte om «svak gran i nord», fĂ„r nĂ„ en uventet korrigering: mĂ„linger tyder pĂ„ at grana i nord holder europeisk byggestandard.
à ret var 1953, grosserer Sigurd Koch, formann i Salten skogselskap, lovet gull og grÞnne skoger. «Skogen er framtiden. Om 50 Är vil alt se annerledes ut». Grosserer Koch fikk rett.
I 1985, 32 Ă„r etter Sigurd Koch sin spĂ„dom testet skogforskerne pĂ„ Campus Ă s planker av nordnorsk gran for fĂžrste gang. Metodisk, grundig â og med den stille pessimismen som kjennetegner god vitenskap. Resultatene fra styrketestingen av granplankene var ikke oppmuntrende. Konklusjonen gikk i retning av at nordnorsk gran var svakere enn plank fra sĂžr i landet.
SĂ„, i 2026, over 40 Ă„r senere, publiseres rapporten «Gran i Nord». En ny generasjon skogforskere har undersĂžkt tĂžmmer i nord â fra Helgeland til Troms â og transportert plankene ned til laboratoriet pĂ„ Ă s, der plankene ble bĂžyd systematisk til de knakk.
Og resultatet? Sammenlignet med 1985 â mye bedre! Den gang da var stivheten lavere og bĂžyefastheten mindre imponerende. Dagens resultater fremstĂ„r som en markant forbedring. Det som tidligere ble avfeid som «svak trelast», kan nĂ„ dokumenteres som helt vanlig konstruksjonsmateriale. Nordnorsk tĂžmmer er egnet som bygningsmateriale.
Ungdomsved og alderdom
Hvordan kan dette ha seg? Hvordan kan den nordnorske grana ha blitt bĂ„de tettere, sterkere og kanskje til og med litt spenstigere med Ă„rene? For oss andre â bĂ„de dyr og mennesker â er det motsatt: Vi blir ikke spenstigere med alderen.
Forklaringen ligger i det faktum at grantrĂŠr ikke bestĂ„r av det samme materialet fra rot til topp. De innerste Ă„rringene â det som kalles ungdomsved â dannes tidlig i treets liv. Ă rringer, ringene du ser om du skjĂŠrer over en trestamme, viser hvor mye treet vokser hvert Ă„r. Etter hvert som treet blir eldre, Ăžker konkurransen mellom trĂŠrne. Og for hvert Ă„r som gĂ„r blir Ă„rringene smalere, samtidig som fiberlengden Ăžker. Dette gjĂžr at veden, over tid, blir bĂ„de tettere, tyngre og sterkere.
SĂ„ grosserer Koch hadde rett, skogen er fremtiden â men det tok lenger tid enn han forutsĂ„. GrantrĂŠrne i studien fra 1985 var relativt unge, mens trĂŠrne i 2026-studien var mellom 70 og 105 Ă„r gamle. Eldre grantrĂŠr har rett og slett andre egenskaper enn yngre gran.
Gran fra Nordland og Troms tilfredsstiller kravene til styrkeklasse C24 â byggestandarden for bĂŠrende konstruksjoner. C24 er den vanligste klassen for bjelkelag, taksperrer og stendere. Valg av riktig styrkeklasse er avgjĂžrende for konstruksjonens sikkerhet og holdbarhet. Ergo er nordnorsk gran standard, akkurat det bransjen ser etter.
Renovering av hus
NÄr du hÞrer «nytt trevirke», tenker du kanskje pÄ nybygg? Faktum er at Norge har over én million boliger, bygget mellom 1945 og 1985. Mange av dem er i kategorien «gammel nok til at noe er rÄttent». En bolig med veranda som skriker etter fornying, et undertak som har sett bedre dager, bjelkelag som bÞr sjekkes og vinduer som mÄ fornyes. Renovering og vedlikehold av eksisterende bygningsmasse er faktisk en av de stÞrste forbrukerne av trelast i Norge.
For C24-trelast er nemlig ikke bare egnet til store bÊrende konstruksjoner. Lokal trelast er perfekt til Ä bytte ut rÄtne sperrer med, til nye bjelker under et gulv, til nye vindskier og kledning pÄ gamle hus. Du kan se det for deg: Lokalt produsert virke med kvalitet til vedlikehold og renovering av den eksisterende bygningsmasse. Det er bÄde kortreist, nyttig og fornuftig.
For det finnes hus som trenger renovering, der bygningsmassen eldes og vedlikeholdsbehovet Þker. Det koster. Problemet er ikke rÄvaren i nord. Problemet er at for mye av tÞmmeret sendes sÞrover ubearbeidet, foredles et annet sted, og kommer tilbake med kostnader og fortjenestemargin til andre. Det er et mÞnster nordnorsk nÊringsliv kjenner igjen fra andre nÊringer.
Et lite sidespor som fortjener sin plass
Flere steder langs kysten i nord, slik som i Lofoten, VesterÄlen, AndÞya, ble det ikke bare plantet vanlig gran (Picea abies). Det ble ogsÄ plantet sitkagran og lutzgran. Mange har hÞrt om sitkagran, men Lutzgran er kanskje mer ukjent? Lutzgran er en blanding mellom sitkagran og hvitgran, og som ble oppdaget i Alaska i 1950 av den amerikanske professor Harold John Lutz. Til Nord-Norge kom Lutzgrana med professor Hans H. H. Heiberg og skogforsÞksleder Tolef Ruden som med et Marshallstipendium fikk med seg et pent parti med frÞ fra KenaihalÞya i Alaska!
Lutzgrana har bredere Ă„rringer og lavere tetthet enn vanlig gran â egenskaper som pĂ„ papiret gir dĂ„rligere trelast. Men vĂ„re undersĂžkelser viste at lutzgrana oppnĂ„dde tilnĂŠrmet den samme styrken og stivheten som vanlig gran. Og konklusjonen ble den samme: Sortert etter gjeldende standard oppfyller lutzgrana kravene til C24.
Det er en slags stille triumf over historien nÄr et lite frÞ importert fra Alaska og plantet pÄ AndÞya hundre Är senere viser seg Ä holde europeisk byggestandard.
Mye skog med et nytt rykte
I Nord-Norge stĂ„r det nĂ„ mye hogstmoden gran â til sammen om lag 24 millioner kubikkmeter. Over halvparten av dette er klassifisert som hogstmoden. Det er mer enn nok trelast til Ă„ bygge og rehabilitere svĂŠrt mange hus.
En enkel og ubehagelig sannhet: Nord-Norge trenger mer sagbrukskapasitet. Trelast kan eksporteres samtidig som en kan bruke det en trenger lokalt â til renovering av gammel bygningsmasse, til nybygg, til alle de tusen formĂ„l som trelast passer til.