Herold

På førstkommende kommunestyremøte foreslås det å kutte ytterligere 2,5 årsverk ved Meråker skole. Jeg skriver dette som FAU-leder, på vegne av foreldre som er bekymret for barnas skolehverdag. Det gjør det nødvendig å stille noen grunnleggende spørsmål – før nye vedtak fattes.

De siste årene har skolen vært gjennom flere omstillingsrunder. Kuttene har vært begrunnet i stram kommuneøkonomi og demografiske endringer. Foreldre, ansatte og tillitsvalgte har hatt forståelse for at kommunen står i krevende prioriteringer. Samtidig har det hele veien vært uttrykt bekymring for at konsekvensene av kuttene ikke har vært godt nok utredet på forhånd.

I dag er ikke konsekvensene lenger teoretiske.

Vi ser dem i hverdagen: færre voksne tilgjengelig, mindre handlingsrom ved fravær, redusert tilsyn, et SFO-tilbud som strever med å oppfylle rammeplanen, og ansatte som løper stadig fortere for å sikre et forsvarlig tilbud. Dette er ikke beskrivelser hentet fra enkelthendelser, men fra en samlet virkelighet som både foreldre og ansatte nå rapporterer om.

Likevel foreslås det altså nye kutt.

Det første spørsmålet som da må stilles, er dette:

Er det faktisk gjennomført en konsekvensutredning av kuttene som allerede er gjort – og hva viser den?

Ved tidligere vedtak ble det selv fra politisk hold pekt på at konsekvensutredning manglet, og at dette måtte følges opp. Før kommunestyret nå tar stilling til nye stillingskutt, må det være et minimumskrav at man har kunnskap om hvordan tidligere vedtak har slått ut for barnas læringsmiljø, for elevenes trygghet og for de ansattes arbeidsbelastning. Uten dette risikerer vi nok en gang å fatte beslutninger der konsekvensene først blir synlige etter at vedtaket er fattet.

Som FAU-leder og tidligere politiker, er jeg ikke blind for kommuneøkonomiske realiteter. Men skolen er ikke en hvilken som helst salderingspost. Hvert årsverk betyr voksne som bygger relasjoner, som ser barn som strever, og som bidrar til et inkluderende fellesskap. Kutt i skole rammer ikke alle likt – de rammer hardest dem som allerede har minst å gå på.

Det er også verdt å merke seg at kommunen samlet sett har levert mindreforbruk i 2025 på tvers av sektorene. Det betyr ikke at de langsiktige utfordringene er løst, eller at vi kan lene oss tilbake. Men det gir et faktisk handlingsrom. Et handlingsrom som bør gi rom for ettertanke før man forsterker kutt i en sektor der konsekvensene allerede merkes tydelig.

Skole og SFO handler ikke bare om undervisningstimer. De er grunnleggende for barns trivsel, foreldres mulighet til å stå i arbeid, og for bolyst og tillit i lokalsamfunnet. Når foreldre opplever at tilbudet svekkes, at barna får mindre støtte og at tryggheten i hverdagen utfordres, svekkes også tilliten til de politiske prioriteringene som gjøres.

Det er også viktig å minne om at politiske vedtak kan omgjøres. At det tidligere er vedtatt kutt, betyr ikke at nye kutt er uunngåelige. Tvert imot er det et uttrykk for ansvarlighet å justere kurs når man ser at konsekvensene blir mer alvorlige enn antatt. Politisk handlingsrom handler ikke bare om å stå ved tidligere beslutninger, men også om å ta ny kunnskap på alvor.

Derfor vil jeg oppfordre kommunestyret til å stoppe opp før det vedtas ytterligere 2,5 årsverk i kutt ved Meråker skole. Still de nødvendige spørsmålene først: Hva vet vi faktisk om konsekvensene så langt? Hvordan påvirkes barnas læringsmiljø? Hvilke langsiktige kostnader risikerer vi å pådra oss ved å fortsette å skjære i et tilbud som allerede er presset til grensen?

Dette er ikke en oppfordring til uansvarlig pengebruk. Det er en oppfordring til ansvarlig prioritering. Barna våre fortjener at beslutninger som angår deres hverdag tas på et best mulig kunnskapsgrunnlag – ikke som en forlengelse av tidligere vedtak uten rom for ny vurdering.