Gråsoneveier – rettssikkerhet for gråsonebeboere?
«Trump- administrasjonen følger ikke lover og regler eller internasjonale avtaler. De har ingen problemer med å overkjøre allierte», leser jeg i Dagbladet i dag, den 10. mai.
Kommuneadvokaten i Lier uttrykker i saksfremlegg til kommunestyremøte 25. juni 2025: «Kommuneadvokaten ser ingen større juridisk utfordringer i saken», etter å ha mottatt 180 klager/innsigelser/innspill. (180 klager og «alle er bare tull»?) Ber om kommuneadvokatens skriftlige dokumentasjon for samtlige veier, som underbygger påstanden. (Ref. våre innsynsrettigheter.)
Snart er det gått et år, etter juni 2025. Nye – kanskje 30 brev er sendt kommunen. Alle brev og klager må besvares skriftlig, i h.h. til forvaltningsloven/ kommuneloven. Når kommer svar? Utsettelse til møter, eller bare muntlig? Gråsonebeboere skal/bør behandles med «respekt og verdighet».
Vegloven og Forvaltningsloven (kanskje flere) tilsier enkeltvedtak for hver enkelt gråsonevei, og krever individuell vurdering. Et enkeltvedtak krever forhåndsvarsling, utredning, individuell vurdering, begrunnelse og klageadgang. Dette kan ikke gjøres i en generell «pakke», i h.h. til norske lover. Her har vel kommunen dårlig samvittighet/troverdighet, når rettigheter skal/bør ivaretas?
«Alle ville eie løsningen for gråsoneveier», står det i Lierposten 8. mai. Det kan virke som politikerne endelig «fant opp kruttet». Gråsonebeboere har allerede disse rettighetene, dersom kommunens administrasjon hadde gjort «jobben sin» før juni 2025.
En påminnelse til kommunen: «En gråsonevei er ikke en juridisk kategori i veglova. Begrepet «gråsonevei» er et kommunalt begrep. Dette innebærer at kommunen ikke kan benytte betegnelsen som grunnlag for å frata status på en definert kommunal vei – uten at loven følges».Det betyr at Lier kommune må følge norsk lov. Egne retningslinjer kan bare brukes innenfor rammene av lover og forskrifter.
Må kommunen gjøre økonomiske konsekvensvurderinger?
Ja, kommunen må i h.h. til forvaltningslova § 17 og veglova § 7, a) vurdere og dokumentere hvilke økonomiske byrder som legges på beboerne, b) om dette er rimelige og forholdsmessig, c) om beboerne får urimelige kostnader ved at veien blir privat, d) om kommunen tidligere har skapt berettigede forventninger (f.eks. ved drift/ brøyting over 10, 20, 30, 40, 50 år) Prinsippet her gjelder både dersom en kommunal vei skal deles, og der kommunal vei ønskes privatisert.
Kommunen har utredningsplikt i h.h. til Forvaltningsloven § 17 og Veglova §7 (urimelige ulemper), legalitetsprinsippet og forholdsmessighetsprinsippet. Kommunen må dokumentere at de har vurdert økonomiske konsekvenser.
Økonomi alene er ikke nok tungtveiende argumenter for nedleggelse av en vei, eller deling av veier.
Eiendomsrett til privat grunn
Ser kommunen skriver: «at veigrunn og tilhørende driftsareal overdras til kommunen vederlagsfritt».
Kommunen bør respektere eiendomsretten til privat grunn. Ref.: Grunnlover § 105 – EMK tilleggsprotokoll – Oreigningslova §§ 2 og 5 – Veglova § 50 – forvaltningsrettens ulovfestede vilkårslære – legalitetsprinsippet, jf. grunnloven § 113.
Etter min mening er forutsetninger og vedtak den 17. juni 2025 saksbehandlingsfeil – urimelige og ulovlige.