Frihet og ansvar
Det ligger et paradoks her: Mennesket lengter etter frihet â men ogsĂ„ etter trygghet, orden og tilhĂžrighet. Fullstendig grenselĂžs frihet kan i praksis fĂžre til at den sterkestes frihet vinner over den svakestes. Da oppstĂ„r lett kaos, frykt eller maktkamp.
Derfor har samfunn alltid forsĂžkt Ă„ balansere frihet mot ansvar, lov og fellesskap. Ikke for Ă„ kvele friheten, men for Ă„ gjĂžre den mulig Ă„ leve med.
Man kan kanskje si: Frihet uten grenser blir lett til anarki. Orden uten frihet blir lett til tyranni.
Det vanskelige er Ă„ finne punktet mellom disse ytterpunktene.
«Temmes» er et interessant ord. Det kan hĂžres hardt ut, men ogsĂ„ sant. VĂ„re impulser, vĂ„r maktlyst, vĂ„rt begjĂŠr â alt dette mĂ„ pĂ„ et vis temmes dersom mennesker skal kunne leve sammen. De fleste religioner, filosofier og rettsstater bygger egentlig pĂ„ nettopp dette: selvbegrensning.
Samtidig er det farlig nÄr staten eller ideologier begynner Ä «temme» mennesker for mye. Historien er full av eksempler pÄ samfunn som lovet orden, men endte i undertrykkelse.
Kanskje moden frihet ikke er «Ä gjÞre som man vil», men: Ä kunne begrense seg selv uten Ä miste verdigheten.
Det er kanskje derfor demokrati er sÄ krevende. Det forutsetter mennesker som tÄler bÄde frihet og ansvar samtidig, slik jeg ser det.
Frihetssamarbeid