Herold

1. mai 2026 er det 100 år siden tidligere sjefredaktør i Fredriksstad Blad, Erik Fillip Skogstrøm, ble født i daværende Glemmen kommune.

Han ble nær sagt født rett inn i avisyrket: Hans far Fillip var opprinnelig maskinmester i Morgenbladet i Oslo, og hans mor Sigrid var blant landets første kvinnelige typografer, også i Morgenbladet. Omkring 1912 flyttet ekteparet til Glemmen, og tok arbeid i daværende Smaalenenes Social-Demokrat, senere Demokraten. Erik ble født på Trara i 1926, som den yngste og eneste gutt i familien, som hadde tre jenter fra før.

Da Norge ble angrepet av Tyskland sent på kvelden 8. april 1940, gikk det bare fem dager før tyske tropper marsjerte inn i Fredrikstad sentrum lørdag 13. april. Det var èn måned før Skogstrøm fylte 14 år, og Middelskolen på den såkalte «gule anstalt» ventet ham. Der skulle han få sine første krigsopplevelser, noe som skulle prege ham hele livet. Rett over gaten lå Gestapos hovedkvarter i Fredrikstad, som ikke nølte med å rykke ut når NS-ungdommer i hirduniform følte seg provosert av andre elever på skolen. Uro, konflikter og sammenstøt ved skolen, særlig fra 1942 og utover, er bredt omtalt fra side 99 i bind 5 av Fredrikstad bys historie.

Engasjert i motstandsbevegelsen

Skogstrøms journalistspire våknet også i denne tiden, da han hadde sine første frilansoppdrag for byens aviser. Han ble også engasjert i Det sivile luftvern, med sanitetstjeneste. Han var med blant annet med på evakuering av eldre og syke ved flyalarmer. Mot slutten av okkupasjonen ble han også medlem av Milef, som var en etterretningsgruppe i motstandsbevegelsen, samtidig som han avsluttet skolegangen og ble «fredsruss» i 1945. I dagene 9. mai til 2. juni 1945 utkom «Fredrikstad-Pressen» som fellesavis for Fredrikstad-avisene, der Skogstrøm var korrekturleser. Han var også innom Militærpolitiet, blant annet på oppdrag som vakt i flytransport av tyske krigsfanger hjem til Tyskland.

Etter en snarvisitt etter krigen til Universitet i Oslo med jus-studier, endte han sin studietid med et ett-årig studentfagkurs med handelsfag, språk m.v. i Fredrikstad.

1. august 1947 ble han ansatt som journalistlærling i Fredriksstad Blad. Læretiden var to år. Senere avanserte han raskt til allroundjournalist, med ansvar for dekning av Råde kommune. Han ble ansatt som reportasjesjef i 1968 og sjefredaktør i 1971.

Hele sitt arbeidsliv i avisen

Han hadde dermed hele sitt arbeidsliv i Fredriksstad Blad. Dels uformelt og senere formelt var han redaksjonens førende kraft gjennom tre tiår. I løpet av hans arbeidsliv endret norske lokalaviser seg dramatisk. Mye av utviklingen må ha virket fremmed for ham, men han beholdt sin autoritet og en nødvendig kontroll over nøkkelspørsmålene i avisen. Han forsto betydningen av å slippe til medarbeidere med nye og kanskje kontroversielle idéer. Mot slutten av 1970-tallet og i begynnelsen av 80-årene var Demokraten en utfordrende konkurrent. Avisen endret format i 1979, og byens minste avis kunne i flere år vise til bedre opplagsvekst enn storebror.

Under Skogstrøms ledelse ble det tatt djerve grep. Fredriksstad Blad ble modernisert i innhold og design. Den mest markante endringen skjedde 23. juni 1986 da storformatet ble endret til tabloid og i offsettrykk. Inntil da hadde ingen annen norsk avis med så stor annonsemengde våget å krympe formatet. Skogstrøm gledet seg særlig over gjengivelsen av fargebilder i offset. Fredriksstad Blad var igjen på offensiven og økte avstanden kraftig i forhold til Demokraten i årene som fulgte. I Skogstrøms tid i avisen vokste redaksjonen fra seks medarbeidere til 34 i det året han gikk av.

Bildearkivet; en kulturskatt for byen

I 1961 fikk Fredriksstad Blad sin første heltids pressefotograf, som den første i Østfold. Avisbilder hørte til Skogstrøms spesielle interesse. Bildebruk økte sterkt i hans tid, og antall pressefotografer økte til hele fire, pluss mørkeromassistent. Allerede fra 1950-tallet organiserte han et foto-arkiv i redaksjonen, noe som hadde hans årvåkenhet helt til han døde i 2014.

Det store, nye, digitale bildearkivet Fredrikstadbilder er frukten av Skogstrøms engasjement for lokalhistorie og avisbilder, der det kan søkes på personnavn, stedsnavn, hendelser mv. Dette bildearkivet har levert illustrasjoner til en rekke lokalhistoriske bøker. I skrivende stund er nær 25.000 bilder tilgjengelige i arkivet, og antallet vil trolig flerdobles når prosjektet fullføres. Det vil bli en varig kulturskatt for byen.

Enorm arbeidskapasitet

Skogstrøm hadde en voldsom arbeidskapasitet. I tillegg til arbeidet i Fredriksstad Blad var han i mange år Fredrikstad-korrespondent for Aftenposten og frilansmedarbeider for NRK-Østlandssendingen frem til 1971. Han engasjerte seg også i mange kulturelle og lokalhistoriske tiltak i distriktet, som medarbeider i «MindreAlv», Fredrikstad Museums årbok, og som medarbeider i flere bind av Fredrikstad bys historie.

Han var initiativtaker til utgivelse av «Fredrikstad byleksikon» (utgitt 1976 og 1990). I 1992 utkom boken «Fredrikstad – alle tiders by», rundt 150 sider, rikt illustrert av Skogstrøms svigersønn, pressefotograf Tor Greiner Steinersen, med tekster av Terje Carlsen og Erik Skogstrøm. Samme år, ved byens 425 års jubileum, utga avisen en stor jubileumsavis med sammendrag fra byens historie, utarbeidet av Viggo Nilsen. I 1995 ble den omredigert og utgitt som bok av Fredrikstad kommune under navnet «Fredrikstad Tidende – Fredrikstad-distriktets historie i avisform», på rundt 100 sider.

Skogstrøm tok også initiativet til utgivelse av boken «Onsøy – Odins øy – i strek og tekst» i 1999. Han samlet folk med tilknytning til bygda, deriblant 15 bildekunstnere og skribenter, og fikk gitt ut boken med fargetrykk på 70 sider.

Musikalen «Isfront» i 1989

Da Fredriksstad Blad rundet 100 år i 1989 tok feiringen en oppsiktsvekkende retning. Avisen sto bak musikalen «Isfront» som samlet hele 10.000 publikummere etter mange oppsetninger i Bibliotekets Aula.

Oslo-gutten Tor Andersen, som ble ansatt som journalist i Bladet i 1971, hyller Skogstrøm som sa ja til prosjektet og sørget for pengegaranti på 400.000 kroner for et svært dristig tema, nemlig forbudt kjærlighet mellom en avismedarbeider og en tysk soldat under krigen.

– Tenke seg til. Skogstrøm ga grønt lys til dette 29 år før statsminister Erna Solberg sa unnskyld til «tyskertøsene», sier Tor.

Skogstrøm hadde egentlig bedt Andersen om å lage noe lett underholdning til 100 års-middagen. Andersen ba om å få tilsendt jubileumsboken og ble inspirert til å skrive om menneskelige dilemmaer, hat og kjærlighet.

FB-redaktøren – med bakgrunn fra motstandsarbeid under krigen - måtte argumentere sterkt i avisens styre for å få grønt lys. Petter Ringen Johannessen, som samarbeidet med Skogstrøm på flere områder de senere årene, mener at Skogstrøms tanker omkring skjebnen til en kvinnelig ansatt i avisen kort tid etter krigen på virket hans syn på «Isfront».

I Fredrikstad-målestokk var musikalen gigantisk, med over 100 på scenen og i støtteapparatet. «Isfront» ble også Svein Gundersens gjennombrudd som musikal-komponist.

- Her banner vi ikke…

Erik Skogstrøm hadde på alle måter en vennlig stil både som redaktør i byen og som arbeidsleder i fellesskapet. Også gjennom sine siste år på redaktørkontoret evnet han å holde et grep om redaksjonen, selv om den av og til kunne bli både krevende og opprørsk. Ble han utfordret, var han mesterlig til å komme seg ut av situasjonen på en fordelaktig måte.

Et eksempel fra tidlig i 80-årene sier noe om hans evne til å håndtere konflikter: Avisen hadde publisert et stort oppslag om en kioskeier i byen som solgte smuglersigaretter til norske priser. Kioskeieren oppsøkte Skogstrøm og skjelte ham og avisen ut etter noter. Skogstrøm lyttet en stund, før han leverte kommentaren:

– Dette er et redaktørkontor. Her banner vi ikke!

Kioskeieren ble nærmest målløs, og etter et kort håndtrykk gikk de stridende parter hver til sitt.