Herold

For psykisk syke kan gryende vår og sommer oppleves ekstra tungt grunnet forventninger rundt en lysere årstid. «Nå blir det lysere, nå har du mye å se frem til, den beste tiden på året ...»

Jeg elsker hestehov. Allerede i februar/mars jobber den seg opp i vårsola som varmer et ytre jordsmonn.

For mange er det første reelle vårtegn gule hestehovblomster, røsket av like under blomsten, gitt av en liten barnehånd. Sånne som vi setter, eller legger i et lite eggeglass proppfull av vann slik at den synes der litt over kanten.

Bio Mona Eieland

Hestehov og sanglerka. Linerla kommer så. Kvitre, kvitre. Alt ligger fremfor oss. Lysere tider. Lysere kvelder. Soloppgang og solnedgang med lune netter og glede.

Vinteren er over, mørketiden likeså.

Jeg har ofte ønsket at det mørke noen kjenner inne i seg, definitivt skulle fulgt med inn i mørketidens slutt. Men slik er det ikke for alle.

Noen kan kjenne på prestasjon over at nå MÅ de mørke tanker forsvinne – for vi, og alle andre blir jo så glade og lykkelige om våren?

Så til tross for at forskning viser at økt mengde dagslys gir betydelig forbedring i både humør og energinivå, oppleves ikke det helt sannferdig for alle.

Min verdens beste mamma elsket vår og sommer. Jeg tror jeg arvet den gleden av henne. Men da hun ble syk ble den lyse tiden tung og mørk.

Da kjente hun på prestasjonsangst i det å være glad. Hun kjente på at nå «måtte» hun være glad.

Vi som sto henne nær forventet nok også det med friske konklusjoner; nå er det lyst ute, nå blir det lettere, forsøk å være mer positiv, «ta seg sammen».

Jeg har erfart at jo mer forventninger og prisgitt håp man gir, jo vanskeligere blir det for vedkommende. Som pårørende vil man bare vel. Men måten vi forsøker på et hjertevarmt nivå å motivere en person ut av en depresjon, kan resultatet bli det motsatte av hva vi ønsker. Personen kan kjenne på å være en enda større belastningen for omgivelsene, fordi rådene er jo så enkle, lette å forstå. Men så får man det ikke til. Man mislykkes.

I dag ser vi på sosiale medier at «alle» har det så fint. «Alle» har fantastiske vennekvelder og «alle» reiser på ferie flere ganger i året. Det er lett å sammenligne seg selv med det du «ser» og tror er fasiten på lykke. «Alle» har det bedre enn deg. Tidligere var det kanskje mer frykten for hva andre i nabolaget sa om deg. I dag finner man «bevis» i form av bilder og utsagn på de sosiale mediene.

Det er vår. Snart sommer. Det er en lys tid for mange. En mørk tid for noen.

Se deg rundt og spør hvordan naboen har det.

Men husk at når du spør så må du ha tiden til å romme svaret til vedkommende. Ellers har ikke spørsmålet ditt noen verdi.

Men fortvil ikke. Du har mest sannsynlig god nok tid til å være et medmenneske.

Jeg ønsker alle en best mulig mai-måned. Ta vare.