Ingen i Europa bruker mer KI enn nordmenn
56 prosent av nordmenn bruker nĂ„ kunstig intelligens. KI-forsker Inga StrĂŒmke vet ikke om hun skal sprette sjampanjen eller grĂ„te.
Den 30. november 2022 ble sprÄkmodellen Chat GPT lansert.
En uke senere kunne NRK fortelle at kunstig intelligens-teknologi gjorde det skremmende enkelt for norske elever Ä jukse pÄ skolen.
Den gang ante fÄ av oss hvor dypt denne teknologien skulle prege det norske samfunnet. Men pÄ bare 1260 dager har vi gÄtt fra nysgjerrig skepsis til massiv bruk.
Ferske tall fra Eurostat viser nÄ at Norge troner alene pÄ toppen i Europa: Hele 56 prosent av befolkningen har brukt kunstig intelligens i lÞpet av de siste tre mÄnedene.
KI-forsker Inga StrĂŒmke snakket en kommende KI-bĂžlge for flere Ă„r siden. NĂ„ er hun redd for at nordmenn slutter Ă„ tenke selv.
â Jeg er ikke overraska i det hele tatt. Nordmenn er vante til Ă„ bruke digitale lĂžsninger. Dette er nok en digital lĂžsning, og det er veldig trendy.
â Vi har jo fĂ„tt beskjed om at vi er tjukke i huet hvis vi ikke bruker KI, sier Inga StrĂŒmke, kunstig intelligens-forsker ved NTNU og forfatter av boka «Maskiner som tenker».
Men er det bra eller dÄrlig at nordmenn bruker KI mer enn noen andre europeere?
â Nei, jeg er jo usikker pĂ„ om vi skal sprette sjampanje eller om vi skal grĂ„te. Det at befolkninga er kjent med og med pĂ„ den digitale utviklinga, det er bra. SĂ„ det er den positive sida.
Dette bruker vi KI til
ProblemlĂžsing: 81 prosent bruker KI til personlige oppgaver
Tekstarbeid(skriving/sĂžk): 63 prosent av bedrifter bruker KI til tektgenerering
Innsikt/avgjĂžrelser: 53 prosent av organisasjoner bruker KI til analyse
Bilde- og videogenerering: 36 prosent av bedrifter bruker KI til visuelt innhold
Koding: 27 prosent av bedrifter bruker KI til programmering
Merk: Tallene er hentet fra bÄde internasjonale og norske undersÞkelser. Kilder: Qualtrics, SSB, Deliotte Global, KPMG
«Tenke sjÊl»
Men det er ikke bare positivt at vi nordmenn har innledet et sÄpass nÊrt kjÊrlighetsforhold med kunstig intelligens-verktÞy som Chat GPT og Gemini.
â NĂ„ er det mange studier som tyder pĂ„ at sĂŠrlig privat KI-bruk fort kan bli skadelig. For eksempel viser forskning at det veldig ofte fĂžrer til kognitiv avlastning. AltsĂ„ at man blir vant til Ă„ slippe Ă„ tenke sjĂžl.
Det norske tillitssamfunnet er noe nordmenn er veldig stolte av. Men det kan fungere negativt hvis vi stoler for mye pÄ kunstig intelligens.
â Tillitssamfunnene fungerer fordi det er bygga pĂ„ en slags gjensidig sĂ„rbarhet. AltsĂ„ at partene kan holdes ansvarlige og vi har en slags felles sosial kontrakt. Ă forvente noe sĂ„nt av AI-verktĂžy, det er supernaivt.
I tillegg er det et problem at Norge ikke har sin egen store sprÄkmodell, som Chat GPT. I stedet lener vi oss pÄ amerikansk teknologi.
â Jeg tenker at fra et suverenitetsperspektiv sĂ„ er det kjemperisikabelt Ă„ bare lene oss pĂ„ amerikanerne, sier StrĂŒmke.
Ung mot gammel, by mot land
Til tross for farene, trykker vi sprÄkmodellene stadig tettere mot brystet.
Men ikke i lik grad. Det er nemlig store demografiske forskjeller blant brukerne av kunstig intelligens.
Unge bruker KI i mye stĂžrre grad enn eldre, ifĂžlge en undersĂžkelse fra SSB. Mens 80 prosent av de unge bruker KI, er tallet 20 prosent i aldersgruppen 65â74 Ă„r.
Det er ogsÄ store forskjeller pÄ by og land.
IfÞlge KPMGs KI-undersÞkelse fra i fjor, bruker 17 prosent av arbeidstakerne i Oslo generativ KI mye pÄ jobb, mens tallene for Midt-Norge er 7 prosent.
KjÞnn spiller ogsÄ inn pÄ KI-bruken, der menn bruker litt mer KI enn kvinner.
Heldigvis er kjĂžnnsforskjellen i ferd med Ă„ synke, trenden viser en nedgang i forskjeller fra 12 prosentpoeng i 2024 til 9 prosentpoeng i 2025.
PÄ litt over tre Är har 1,2 milliarder mennesker over hele verden tatt i bruk KI-verktÞy. Det er raskere enn bÄde internett, pc og smarttelefon.