Hva skal vi prioritere: synlighet eller sikkerhet?
Plus
Jeg vil komme med et hjertesukk og uttrykke oppriktig bekymring for hvilke verdier som preger vĂ„rt samfunn for tiden â og undre meg over hvilken retning vi er pĂ„ vei.
For Ä sette saken pÄ spissen sammenligner jeg influenserbransjen med helse- og omsorgssektoren.
Ikke for Ä dÞmme enkeltpersoner, men for Ä fÄ perspektiv pÄ hva vi belÞnner som samfunn.
- mai, den internasjonale sykepleierdagen â ble vi mĂžtt av to motstridende nyhetsoverskrifter:
Snapchat kutter utbetalingene og skaper panikk blant dem som lever av synlighet, samtidig som krav til kompetanse i deler av kommunehelsetjenesten foreslÄs opphevet.
Satt pĂ„ spissen: Kan vi klare oss uten Snapchat â eller uten kompetente helsearbeidere?
NĂ„r synlighet blir valuta, hva skjer med det som ikke kan pakkes som klikkvennlig underholdning?
Influencerkulturen er et symptom pÄ en samfunnslogikk som belÞnner oppmerksomhet fremfor faglig tyngde.
Det mÄ vÊre lov Ä spÞrre hva disse aktÞrene gir tilbake til fellesskapet utover eget konsum og merkevarebygging?
Jeg er for valgfrihet og fornyelse, men mener valgfrihet ogsÄ mÄ balanseres opp mot fellesskapets behov.
Helse og omsorg hviler pĂ„ faglighet, ansvar og tillit â ikke pĂ„ antall fĂžlgere. Ă fjerne eller svekke kompetansekrav i kommunehelsetjenesten er dypt bekymringsfullt.
Vi har allerede merket konsekvensene av Ä senke terskler i utdanning, som stÞrre variasjon i ferdigheter, Þkt belastning pÄ studiesteder, kolleger og en potensiell svekkelse av pasientsikkerheten.
Helsevesenet stĂ„r under reelt press â dĂ„rlig Ăžkonomi, usikker rekruttering og Ăžkende behov.
LÞsningen kan ikke vÊre fÊrre krav. Vi mÄ heller styrke utdanningen, ha tydelige fagkrav der det trengs, og ikke minst bedre rammebetingelser for de som stÄr i front.
Korttidsgevinster fra symbolpolitikk gir sjelden varig gevinst; de koster oss i kvalitet og tillit. FĂŠrre krav er heller ikke nĂždvendigvis mer inkludering â ofte betyr det svekket vern for dem som trenger oss mest.
Jeg vil avslutte med et enkelt unyansert bilde: PĂ„ den ene siden ser vi influencere som i dag reagerer med frykt fordi utbetalingene fra plattformer kuttes â en reell bekymring for inntekt og levebrĂžd i en Ăžkende Ăžkonomi bygd pĂ„ synlighet.
De som tjener store penger pÄ Ä vise seg frem, rett og slett.
PĂ„ den andre siden stĂ„r pasienter, pĂ„rĂžrende og helsepersonell som nĂ„ mĂ„ forholde seg til politiske forslag om Ă„ svekke kompetansekrav â en bekymring for trygghet, behandling og liv.
Begge bekymringene er reelle for dem som rammes. Men de peker i helt ulike retninger nÄr det gjelder hva samfunnet verdsetter.