Herold

De møttes på datingappen «Hinge». Ingenting tydet på at hun senere skulle slåss for livet og bli brutalt voldtatt.

(Nettavisen): Det er en vanlig kveld i slutten av mars 2024. Emma har vært på byen, og telefonen summer med meldinger fra en av-og-på-flørt fra datingappen «Hinge». De har møttes før. Hun kjenner sommerfuglene, og tryggheten man føler når man tror man kjenner noen. Hun inviterer ham hjem.

– Vi er fulle, men jeg heller likevel et glass vin til oss.

Det er det siste hun husker, før hun våkner brått.

Emmas Hinge-date ble nylig rettskraftig dømt til fire års fengsel og å betale 290.000 kroner i oppreisningserstatning.

Emma får ikke puste

I det Emma våkner brått, sitter han oppå henne. Han presser bena hennes sammen med all tyngde. Begge hendene hans er låst rundt halsen hennes.

– Jeg var forvirret, og skjønte ikke hva som skjedde, forteller Emma.

Først leter hjernen etter logiske forklaringer. En misforståelse? En grov feilvurdering av grenser under sex? Hun kjemper for å komme seg løs, slår etter ham, prøver å sende et signal om at dette må stoppe.

Men han ser bare på henne. Så fortsetter han.

– Da skjønte jeg at dette ikke er et uhell.

Volden eskalerer. Han veksler mellom å kvele og slå. Han holder grepet akkurat lenge nok til at hun skimter bevisstløsheten, før han slipper opp så hun kan hive etter pusten. Emma bønnfaller ham om å stoppe, prøver desperat å klore og skrape ham, men han er for sterk.

Under den fysiske kampen knekker senga. De ruller ut på gulvet, men han slipper ikke grepet.

Det er Emma som forteller sin historie til Nettavisen. Den samsvarer med det som kommer frem i dommen, som Nettavisen har sett. Vi har også vært i kontakt med mannens forsvarer, Alexander Behrang Mardazad, som sier at mannen ikke erkjenner straffskyld og ikke har ytterligere kommentarer.

Voldtekten

Emma ligger presset mot gulvet, og tror hun skjønner hva som skal skje. I det øyeblikket gir Emma opp. Kroppen slutter å kjempe.

– Da kjente jeg at hele kroppen bare ga etter. Jeg var sikker på at jeg skulle dø.

Men en setning har brent seg fast etter år med samfunnsdebatt og overskrifter: Du må si nei tydelig.

– Det har liksom blitt bora inn i hjernen. At du må si nei, sier hun.

Selv om han kveler og slår, kjemper hun frem ordene.

– Jeg ropte: «Nei, nei, nei.».

Han ber henne holde kjeft, og truer henne. og roper «jeg skal drepe deg dersom du ikke gjør som jeg sier».

Mens han forgriper seg på henne, ligger hun helt stille og gråter. Etter voldtekten reiser han seg opp, legger seg i den ødelagte senga og sovner.

Skyld, skam og panikk

Emma blir liggende på gulvet i flere minutter, lammet. Da hun til slutt våger å reise seg og ser seg i speilet, møter hun et fremmed ansikt. Hun er mørbanket.

Mens adrenalinet koker, kommer en uventet følelse: Skyld og skam.

– Det eneste jeg klarte å tenke på, var at jeg skulle møte mamma på mandag. Jeg følte skyldfølelse. Skam. Det var flaut.

Hun forteller at hun i sjokktilstanden var usikker på om hun i det hele tatt skulle ringe politiet.

– Alle voldtektssaker i Norge blir henlagt. Det er ikke vits å anmelde det. Det var jo det som gikk i hodet. Men når jeg så på meg selv, skjønte jeg at jeg måtte.

Emma leter desperat etter telefonen sin, livredd for at mannen skulle våkne. Hun finner telefonen sin under en pute på gulvet. Han sover fortsatt. Hun sniker seg så stille hun klarer ut i gangen, naken under en stor teppegenser. Hun taster 112 på telefonen.

– Jeg sa: «Hei, jeg heter Emma. Jeg har akkurat blitt voldtatt».

Politiet var fremme fem minutter etter Emma ringte.

Dette sier loven om voldtekt (§ 291)

Konsekvensene

Konsekvensene av den natten har vist seg å være permanente, både fysisk og psykisk. Under kampen pådro Emma seg en alvorlig skade i håndleddet, i tillegg til skader i kjeven.

Emma utdannet seg til fysioterapeut. Hun har diplomet, men hun kan ikke jobbe.

– Hånda er ødelagt for livet. En «hands-on» fysioterapeut er utelukket. Det er jævlig bittert. Jeg klarer ikke lenger enkle ting som å skjære opp en gulrot eller åpne en tung dør uten smerter, forteller hun.

I ettertid slet hun også med PTSD, og trengte medisiner for å håndtere hverdagen. Hun kan ikke gå i Oslos gater uten å lete etter ansiktet hans, og hun klarer ikke lenger å bruke høyhalsede gensere fordi det føles som om hun blir kvalt.

Rulle Emma 2

– Da jeg fikk vite at det hele var ferdig, satt jeg bare og skalv og gråt i flere timer.

Det er en seier, men den smaker bittert. Emma føler at straffen er urettferdig lav sammenlignet med konsekvensene hun må leve med.

– Skal han ha en kveld med nytelse, og jeg skal ha en livstid med plage og angst? Forhåpentligvis kommer jeg meg over det en dag, men det har ikke skjedd på to år. Han kommer ut igjen og kan leve et helt normalt liv. Det gjør ikke jeg.