Chemring 12: I hemmeligholdets jerngrep
Plus
I en fersk rapport utgitt av organisasjonen Civil Liberties Union for Europe fastslÄs det at demokratiske grunnrettigheter er pÄ retur i hele verden. Det gjelder ogsÄ i hÞyeste grad for Europa, og EUs mekanismer for Ä hÄndtere demokratisk forvitring har hittil vist seg svÊrt ineffektive.
I dagens Norge har vi en regjering og en statsminister som tviholder pÄ hemmelighold i saker som i hÞyeste grad angÄr landets innbyggere. En god del av dette har vÊrt avslÞrt i ettertid, og et raskt nettsÞk pÄ Jonas Gahr StÞre + hemmelighold gir labb med mange treff. Se eksempler pÄ slutten av artikkelen.
Smitteeffekt
Statsministerens sterke hang til hemmelighold har en farlig smitteeffekt.
Naturvernforbundet i RÞyken og Hurum har avslÞrt at hemmeligholdet i Asker kommune v/planavdelingen angÄende rundt 1400 dokumenter i Chemring Nobel-saken IKKE har sitt utspring i nasjonale sikkerhetsmyndigheters pÄlegg (som Asker kommune hevdet), men rett og slett dreier seg om lovstridig unnaluring av vital informasjon som vi, innbyggerne i Norge, har forfatningsmessig krav pÄ Ä fÄ adgang til.
Dette hemmeligholdet har administrasjonen i Asker kommune neppe funnet pÄ helt av seg selv, de fÞlger direktiver fra oven. Og de fÞlger dem blindt, og har tydeligvis aldeles mistet retningssansen. At den ansvarlige virksomhetslederen for strategi, nÊring og analyse, Susanne Lindquist, «legger seg flat» nÄr det gjelder denne grove unndragelsen av informasjon, hjelper svÊrt lite. Det fÞyer seg pent inn blant eksemplene pÄ generell amnesi (hukommelsestap) i forvaltningen.
Hvem tjener pÄ Ä gjÞre SÞndre Asker til et opplagt angrepsmÄl?
FĂžrst og fremst den britiske sprengstoff-giganten Chemring Group, â et privateid, kommersielt selskap. Det er jo i utgangspunktet litt av en seier for dem Ă„ ha vunnet gehĂžr pĂ„ hĂžyeste hold i en nasjon som Norge, et marginalt land i verden, men som har et nasjonalt selvbilde som overgĂ„r det meste, og elsker Ă„ briske seg med Ă„ vĂŠre verdensmester i absolutt alt. Her bĂžyer styresmaktene seg i stĂžvet for planene om en sprengstoffproduksjon som er sĂ„ farlig at det tyske Diehl, rĂ„vareleverandĂžr til det ultrapotente stoffet oktogen, ikke tĂžr ta sjansen pĂ„ Ă„ utfĂžre blandeprosessen hjemme hos seg selv, men heller vil legge den til Hurummarka. Deretter skal det ferdige oktogenet ut i verden, og frakttraseen vil gĂ„ et sted «nĂŠr deg»!
Hvis forsvaret av Europa er hovedargumentet for etableringen av denne sprengstoffgiganten som i utgangspunktet vil bĂ„ndlegge et areal pĂ„ minimum 5 kvadratkilometer â fem kvadratkilometer (og som raskt vil bli utvidet pga. krav om Ăžkte sikkerhetssoner), ville det vĂŠrt naturlig Ă„ legge den til Storbritannia eller Frankrike, de to eneste landene i Europa som har et «atomskjold» â noe som gjĂžr et russisk angrep langt mindre sannsynlig.
Men det er penger og atter penger det dreier seg om Krig er lĂžnnsomt (for noen) â helt til konsekvensene melder seg som en grusom boomerang.
I det korte perspektiv er Norges statsminister en glimrende forretningsmann: Han kan gni seg i hendene over en ekstrainntekt pĂ„ 1.270 milliarder kroner bare i 2022 og -23, pĂ„ forhĂžyede oljepriser og oljefraktrater. Pr. i dag har Norge tjent rĂ„tt pĂ„ krigen i Ukraina. Og etter det siste utspillet til Donald Trump i MidtĂžsten, har vi jaggu tjent penger der ogsĂ„: Etter stengingen av Hormuzstredet har prisen pĂ„ olje gĂ„tt opp fra 60â70 dollar fatet til 110 dollar (i spotpris).
SÄ statsminister Gahr StÞre ser fortjenesten i at krigene gÄr sin gang, stryker Equinor og de andre oljeselskapene med hÄrene, og gjÞr alt han kan for ikke Ä plage publikum med hva som foregÄr. For mens verden er i krise, fosser pengene inn til Norge.
Og hvordan kan vel alle de tungtveiende fakta som har dukket opp i Chemring-saken â alt fra totalĂždeleggelser av viktige naturomrĂ„der til ytterligere forpesting av Oslofjorden samt den hĂžyst reelle faren for Ă„ bli et terrormĂ„l; hvordan kan dette hamle opp med alle de pengene som noen fĂ„, mektige aktĂžrer vil tjene pĂ„ dette? Eller et Oljefond som er sĂ„ stint av penger, men aldri kan brukes til noe som helst, og mest av alt framstĂ„r som en fiksjon? Noli me tangere? (Ikke rĂžr meg).
«Krig er alle tings far» lyder et ordtak, og man kan like gjerne bytte ut «krig» med «penger» â det kommer ut pĂ„ ett.
PrÞver man Ä protestere mot denne galskapen, blir man klubbet ned, ignorert og tiet i hjel. Tidligere kunne man sende e-post til Statsministerens kontor. Om noen leste dem, aner jeg ikke, det dreide seg bare om tre, fire stykker, om banker og digitalisering og sÄnn. Men jeg gÄr ut fra at de ble logget inn et sted.
Det var fĂžr. Jeg har nĂ„ ved tre anledninger prĂžvd Ă„ sende Chemring-artiklene mine til vĂ„r regjeringssjef. Dette er seriĂžse, gjennomresearchede artikler publisert i en seriĂžs lokalavis (faksimiler av publisert materiale) â men jeg blir nĂ„ avspist med en No-Reply-melding om at jeg ikke er autorisert til Ă„ henvende meg til Statsministerens kontor. Tenk det! Blokkert og pĂŠlma ut.
Der er vi nĂ„. I Norge. Men det er ikke det Norge jeg har vokst opp i â pĂ„ 1960-tallet. FĂžr kunne man henvende seg til statlige kontorer hvis man lurte pĂ„ noe, og fĂ„ snakke med et menneske. NĂ„ blir man henvist til et elektronisk skjema eller en Chatbot. Noe uhyggelig har skjedd.
Vi koster pÄ oss noen eksempler pÄ vÄr statsministers hang til hemmelighold:
â Gahr StĂžre og Ap var de eneste som syntes det holdt med en intern gransking av den rystende Telenor-skandalen (ref. Myanmar og Juntaen) â alle de andre partiene pĂ„ Stortinget insisterte pĂ„ en ekstern gransking.
â I 2006 og 2012 avviste Gahr StĂžre, som da var utenriksminister, at det var store hull i UDs arkiver om Oslo-prosessen. Det viste seg Ă„ vĂŠre lĂžgn â senere sa han at han ikke husket hvorfor han stanset jakten pĂ„ dokumentene. Han har avvist at han gjorde det for Ă„ beskytte Terje RĂžd-Larsen. Professor Hilde Henriksen Vaage er krystallklar pĂ„ at han prĂžver Ă„ vri seg unna.
â I 2017 fikk (HĂžyre) regjeringen tĂžff kritikk fra Gahr StĂžre og resten av opposisjonen pĂ„ Stortinget for Ă„ hemmeligholde Riksrevisjonens rapport om terrorberedskap. Siden, som statsminister, har han blitt veldig glemsk. At han tidligere hadde sagt at regjeringens hemmelighold om terrorberedskapen var en «skam for regjeringen», hadde blĂ„st helt bort.
â Hemmelig forlik i Equinor knyttet til Hywind Tampen-prosjektet, som endte med varsling. Dette prosjektet er verdens stĂžrste flytende havvindpark, og har hatt milliardsprekker.
â De «hemmelige middagene med eliten» og hvilke poster Gahr StĂžres personlige 50-millioners indeksfond bestĂ„r av, fĂ„r vi ikke vite noe om:
- han vil ikke ut med hvilke selskaper han har investert i, for det er privat âŠ
- Statsministeren har titt og ofte frontet kritikk mot pressen (f.eks. i 2023 mot Dagbladet) som har tatt opp saker han ikke ville ha fram i lyset.
- Trygdeskandalen, som dreier seg om et stort antall justismord.
Bevisene hemmeligholdes fortsatt, og statsminister og finansminister hindrer utlevering av det fellende beviset som viser forsett/grov uaktsomhet fra Statens (NAVs) side (ref. jusprofessor Mads AndenĂŠs).
Flere trygdemottakere mÄtte urettmessig sone fengselsstraffer, og flere har dÞdd i prosessen.
â Skutt ved daggry: Den fredelige hvalrossen Freya ble i all stillhet skutt ved daggry(!) i Oslo havnebasseng i 2022. Hun overlevde fem land hun var innom â fĂžr hun dessverre endte i Norge. I dette landet tar vi livet av alle ville dyr som utgjĂžr den minste lille uro.
MĂ„ ikke forstyrre Jonas
Vi registrerer at vĂ„r ordfĂžrer Lene Conradi legger lokk pĂ„ all fordervelse og heller snakker om hyggelige ting: Sykkelstier og vakker natur og miljĂž, og et grĂžnt og utslippsfritt Asker i 2050 (RHA 28.04.26) â samtidig som hun godtar Ăždeleggelsen av samme. FNs klimapanel slĂ„r fast at naturmangfoldet i verden aldri har vĂŠrt mer truet.
â SĂ„ fint at dere tar vare pĂ„ pelsen, sa bjĂžrnen da han ble flĂ„dd.