Herold

Rødt-leder Marie Sneve Martinussen er ikke fornøyd etter å ha les regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett.

Allerede før regjeringen la fram sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett (RNB), hadde budsjettpartnerne (Sp, SV, Rødt og MDG) lagt milliardkrav på bordet.

Det dreier seg blant annet om en barnehagemilliard (NRK), bemanning, billigere kollektivtrafikk, løft for de som har minst, krisetiltak for byggebransjen og miljøsatsinger.

Etter at Rødt har sett regjeringens budsjettforslag, kommer leder Marie Sneve Martinussen med nytt milliardkrav.

Hun reagerer kraftig på at anslagene for eiendomsinvesteringer nedjusteres fra 11,2 til 3,2 prosent for 2026 og fra 11,9 til 4,8 prosent for 2027.

– Dette er veldig dramatiske tall. Etter at Norges Bank varslet at renten kom til å ligge høyt fremover, avblåses nå spådommen om at aktiviteten i byggenæringen skal ta seg opp av seg selv.

Rødt krever nå en milliardpakke til Husbanken for å øke boligbyggingen og få ned prisene, skriver Martinussen i en pressemelding.

Sp: – Skuffet

Senterpartiets finanspolitiske talsperson Bjørn Arild Gram sier han er særlig skuffet over at regjeringen ikke legger mer på bordet for å løfte byggenæringen som sliter.

Overfor Dagsavisen bekreftet han at Sp vil fremme krav om krisepakke til næringen i budsjettforhandlingene dersom det ikke kom et tilstrekkelig løft.

– Når det gjelder næringslivet så ser vi i stort at det er mye som går bra i Norge, men særlig i byggenæringen har betydelige utfordringer, og jeg er skuffet over at det ikke følges opp mer overfor den næringen, men det er jo noe vi må ta opp i forhandlingene.

– Hva er det som gjør at du er skuffet?

– Det foreslås jo ingen tiltak. Så må vi se litt mer nøyaktig på hvordan vi kan møte denne utfordringen best mulig. Det er klart at tiltak gjennom kommunene ofte er et aktuelt virkemiddel, for det mangler jo ikke på behov for vedlikehold eller mindre investeringstiltak. Kommunene sparer jo også på boliger, det bygges altfor få boliger.

MDG: – Et stort gjesp som forventet

MDG krever større klimatiltak når de skal inn i forhandlinger om endelig revidert budsjett.

Finanspolitisk talsperson, Ingrid Liland, omtaler regjeringens budsjettforslag som «et stort gjesp»:

– Her er det ingen store overraskelser, det er et stort gjesp fra Stoltenberg som forventet. Han ser jo ikke hvordan hverdagen er for de aller fattigste i Norge nå, som ikke har råd til bil, som ikke har fått et øre av avgiftsletten fra høyresiden og som er helt avhengig av at vi satser på bedre og billigere kollektivtransport. MDG har en jobb å gjøre for å få dette budsjettet til å både bli mer klimavennlig og få mer kollektivtransport, sier hun.

Liland sikter til saken før påske som har skapt en isfront mellom MDG og Sp, der Sp brøt budsjettavtalen med de rødgrønne og sikret høyres forslag om å midlertidig kutte i drivstoffavgiftene flertall.

Vedtaket endte med å koste 5,5 milliarder kroner, som vil finansieres ved økte skatte- og avgiftsinntekter, ifølge budsjettdokumentene.

– Du var veldig tydelig på at dere krever store, kompenserende tiltak på bakgrunn av avgiftskuttet – hva må være på plass for at MDG skal støtte det endelige budsjettet?

– Vi må sørge for at vi får en satsing på kollektivtransport og klimatiltak som kutter utslipp og gjør folks økonomi mye mindre sårbar. Og jeg håper regjeringen har tenkt til å samle dette flertallet og legge de gjennomslagene på bordet, sier Liland.

SV: – Ikke trygg styring

Heller ikke SVs finanspolitiske talsperson, Marthe Hammer, mener regjeringens budsjettforslag svarer godt nok på dagens utfordringer.

– Realiteten er at dette er budsjett i en svært alvorlig situasjonen som ikke svarer på de utfordringene vi står overfor. Det er ikke trygg styring å bare sitte på hendene sine, og det er det som egentlig har skjedd med dette budsjettet, sier Hammer og utdyper:

– Det er ingen satsinger og nå vet vi at folk opplever trangere økonomi, folk legger seg med en klump i magen fordi de lurer på om de har nok penger på konto til neste uke til å betale økte renter. Vi ser også folk springer livet av seg i velferden og vi har høyt sykefravær i spesielt barnehagene og da trengs det tiltak som faktisk bedrer hverdagsøkonomien til folk og trygger velferden.

SV har fra før av lagt krav om en milliard til barnehagene, bemanningsløft og billigere kollektivpriser.

– Hvordan ser prosessen videre ut for dere nå?

– For oss er det retningen som er viktigst. Folk opplever usikkerhet med hverdagsøkonomien og høye renter, spesielt barnefamiliene og unge i etableringsfasen kjenner veldig på dette. Da må vi ha tiltak som både kan bedre boligmarkedet og hverdagsøkonomien generelt. Nå er energiprisene noe av det mest akutte og da tenker vi at svaret et kollektivtransport, da reduserer vi en regning, sier Hammer.

Rødt: – Grått og gnient

Rødt-leder Martinussen stopper ikke ved Husbank-milliarden:

– Regjeringens budsjettforslag er grått og gnient. Vi må styrke velferden og hverdagsøkonomien når prisene øker. Regjeringen leverer ikke på dette. Heldigvis er dette bare et forslag og ikke et ferdig budsjett. Den neste måneden skal Rødt kjempe for at arbeidsfolk, pensjonister og uføre får mer å rutte med, skriver hun i pressemeldingen.

Mindre oljepenger – mer utbytte og skatt

Regjeringen vil bruke 4,9 milliarder oljekroner mindre enn i vedtatte budsjettet før jul. Totalt betyr det 579 milliarder kroner fra oljefondet i deres forslag til revidert nasjonalbudsjett (RNB).

I NRKs Nyhetsmorgen begrunner finansminister Jens Stoltenberg (Ap) valget med en svært urolig verdenssituasjon som slår innover norsk økonomi:

– Vi mener det er viktig med ansvarlig pengebruk i en tid som er preget av veldig stor usikkerhet ute i verden. Det er handelskonflikt mellom de største handelsblokkene i verden, krig i Ukraina og krig i Midtøsten som gjør at prisene går opp, sier han og legger til:

– Inflasjonen går opp ute i verden, det slår inn i norsk økonomi og da er det viktigste vi kan gjøre for å trygge folks økonomi, hverdagsøkonomien til vanlige familier, å passe på pengebruken og ikke legge ytterligere press på blant annet prisstigningen. Derfor holder vi igjen i forhold til den totale pengebruken.

Tidsplanen for RNB

• Tirsdag 12. mai: Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett 2026 legges fram for Stortinget.
• Tirsdag 19. mai klokka 12.00: Frist for å levere skriftlige innspill til finanskomiteen.
• Torsdag 21. mai klokka 14.00: Forhandlingene mellom budsjettpartnerne starter.
• Mandag 15. juni: Frist for partiene i budsjettsamarbeidet til å bli enige. Da skal budsjettet opp til debatt i Stortinget.
• Fredag 19. juni: Siste mulige dag for det reviderte budsjettet å bli vedtatt. Dette er siste dag med møter i Stortinget før sommeren.

Kilde: NTB

For å dekke inn økte utgifter, vil regjeringen ta økt utbytte fra børsnoterte selskaper (4,3 milliarder kroner), ifølge NRK og økte skatte- og avgiftsinntekter (15,2 milliarder kroner), ifølge budsjettdokumentene.

Til VG fortalte statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) at regjeringen øker bevilgningene til norgespris med ti milliarder kroner. Totalsummen på norgespris blir da 21,5 milliarder kroner.

I tillegg øker utgiftene i folketrygden med 4,4 mrd. kroner, ifølge budsjettdokumentene.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!

Fakta om nøkkeltallene i revidert nasjonalbudsjett

Hovedtallene fra regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett. Tallene for 2025 er i parentes.

• Foreslått oljepengebruk i 2026 (strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd): 579 milliarder kroner (531 milliarder kroner)
• Uttak fra oljefondet (Statens pensjonsfond utland): 2,7 prosent (2,6)
• Bruttonasjonalprodukt for Fastlands-Norge (volum): 1,7 prosent (1,8)
• Registrert arbeidsledighet hos Nav: 2,1 prosent (2,1)
• Konsumprisindeks: 3,5 prosent (3,1)
• Kjerneinflasjon: 3,2 prosent (3,1)
• Endring i strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge: 0,9 prosent (1,8)

Kilde: NTB/Finansdepartementet