Herold

Mange går eller jogger forbi. Guttene roper og ler. Lager signaturer på veggen med svart sprittusj. Ingen sier noe. Ingen reagerer. Hva sier du?

Forestill deg at du går en tur langs en travel gate. Du kommer plutselig over en guttegjeng som åpenlyst står og tagger en vegg. Det er lyst ute.

Jeg og kjæresten min skulle gå en tur fra Grønland over til Bjørvika i Oslo forleden dag. Klokka er rundt åtte på kvelden. Det er fortsatt lyst.

De fleste velger den hvite, flotte gangbrua som strekker seg over togskinnene på Oslo S. Vi skal spise is og nyte utsikten over fjorden. Alle mulige mennesker går forbi. Turister, vennegjenger, matbud og folk som er på vei hjem fra jobb. Plutselig får jeg øye på fire gutter. Mulig de er 18 eller 20 år. De roper og ler. Den ene gutten holder en mobil og filmer mens den andre tar frem en stor sprittusj og begynner å lage kruseduller på veggene langs gangbrua, som trolig er laget av pleksiglass.

Jeg klarer ikke å holde munn

Jeg fryser til. Er det sant? Jeg tror ikke mine egne øyne. Jeg har alltid lurt på når taggerne er ute på tokt. Trolig når det er mørkt og de aller fleste ligger og sover. For jeg regner jo med at de ikke vil bli tatt. Men disse guttene blåser i folk flest.

Jeg og kjæresten min ser på hverandre. Vi er like sjokkerte begge to. Jeg kjenner at det koker inni meg. De fortsetter å tagge mens den ene gutten stolt filmer hele seansen. Mange går forbi. Enkelte legger ikke merke til guttene en gang. Jeg håper at noen skal reagere. Rope litt. Kjefte litt. Sette de på plass. Ingenting skjer.

Jeg klarer ikke å holde munn.

«Jeg er Peter Pan»

«Hei, hva holder dere på med? Dette er ikke lov», roper jeg, men uten å være uhøflig eller aggressiv.

De snur seg rundt, ser på meg og begynner å le.

«Jeg er Peter Pan» roper den ene gutten.

Jeg ser litt oppgitt på ham.

«Det hjelper ikke å ringe politiet. De bryr seg ikke», sier han

Bio Noman

Jeg er sint på meg selv

Jeg kjenner at jeg har lyst til å svare guttene, men stopper opp. Kjenner litt på frykt. Tenk om de er ruset eller slår meg? Jeg har hørt om taggere som har skambanket personer som har forsøkt å stoppe de tidligere.

Men jeg er overrasket over skamløsheten deres. Hvordan de roper etter oss og latterliggjør oss.

Vi går videre. Jeg er sint på meg selv. Sint fordi jeg bare gikk videre. Ikke sa noe mer. Burde jeg ha ringt politiet? Men har politiet tid å ta fire unge gutter som tagger ned signaturbrua mellom Grønland og Bjørvika?

I affekt drar jeg frem mobilen, snur meg og går målrettet bort til guttene. Jeg tar flere bilder av den ene gutten som står og tagger, men på litt avstand. Nå har jeg bevis. De legger ikke merke til meg.

Så går vi og spiser is.

Søppel!

Tagging dekker så store deler av bygningsfasaden i Oslogryta at mange av oss har sluttet å reagere. Det er mindre tagging på Romerike, men både i Lørenskog, Strømmen og Lillestrøm er togstasjoner, butikkfasader og blokker tilgriset med tagging. Til og med gamle vakre hus blir ikke skånet. For taggerne er det kunst, for de fleste andre av oss er det, beklager uttrykket, søppel.

Det koster både kommunene og det private næringsliv millioner av kroner å fjerne tagging hvert eneste år. Penger som kunne ha blitt brukt til å gi de samme ungdommene gode fritidstilbud.

Dessuten er det ulovlig. Strafferammen for å bli tatt for tagging kan være bøter eller fengsel i inntil ett år.

Hva ville du ha gjort?

Men så tilbake til gangbrua og de fire guttene. Ja, hva skal vi gjøre? Hvordan skal vi stoppe guttene? Snakke dem til fornuft? Gi dem en klem? Rive fra dem sprittusjen? En god gammeldags ørefik?

Ringe politiet eller bare gå videre slik jeg gjorde?

Reels i sak