Herold

Bjørnar Skjæran lovet å ta de kriminelle aktørene. Nå foreslår han politikk som kan gi dem bedre…

Dette er en kronikk

Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning.

«Vi må ta de jævla bandittene.»

Ordene ble brukt av Bjørnar Skjæran i E24 høsten 2024, den gang som Arbeiderpartiets arbeidspolitiske talsperson, i forbindelse med kampen mot arbeidslivskriminalitet.

Kraftige ord, men også et løfte. Et løfte om politikk som faktisk stanser de kriminelle aktørene som utnytter arbeidsfolk, undergraver seriøse virksomheter og tapper fellesskapet for milliarder.

Endelig litt nordnorsk slagkraft, tenkte vi som i tiår har stått i frontlinjen for en attraktiv og bærekraftig byggenæring.

En næring som over tid er blitt stadig hardere rammet av grov og ekspanderende arbeidslivskriminalitet, til tross for flere politiske virkemidler og et stadig mer omfattende kontrollregime.

Men mye kan skje fort i politikken.

I dag er Skjæran kommunal- og distriktsminister, og fremstår nå villig til å kaste inn håndkleet for den seriøse delen av byggenæringen ved å foreslå å fjerne kompetansekrav til utførelse i byggesaker.

Intensjonen bak forslaget er mer og billigere boligbygging. Det kan hende man oppnår noe på kort sikt, men den samfunnsmessige prisen vil være langt høyere enn en eventuell besparelse i byggekostnader.

Det finnes etter hvert solid dokumentasjon på én sammenheng:

Arbeidsintensive næringer med lave krav til formell kompetanse og lav etableringsterskel er særlig utsatt for arbeidslivskriminalitet.

Dette er ikke en påstand fra byggenæringen. Økokrim slår selv fast at arbeidsintensive bransjer med lave kompetansekrav og lav etableringsterskel har økt risiko for arbeidslivskriminalitet.

Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES) peker på at nettopp slike strukturer gir kriminelle aktører et betydelig konkurransefortrinn.

Det er derfor et politisk paradoks når regjeringen, som selv erkjenner denne sammenhengen, samtidig foreslår å fjerne kompetansekrav.

Kompetansekrav er ingen garanti mot kriminalitet. Men de fungerer som en klar og tydelig terskel mot kriminelle nettverk som kamuflerer virksomheten sin i lovlige selskapsformer, bruker stråpersoner, begår id-tyverier og manipulerer registre.

Når denne terskelen fjernes, øker de kriminelles handlingsrom og konkurransefortrinn, på bekostning av seriøse, kompetansedrevne håndverksbedrifter.

Bransjen har gjennom Fair Play Bygg selv tatt initiativ til å avdekke, dokumentere og varsle om grov arbeidslivskriminalitet, ofte i tett samarbeid med offentlige etater. Dette arbeidet er avgjørende. Men uten tydelige inngangsreguleringer blir kampen ujevn.

Å bekjempe arbeidslivskriminalitet uten klare terskler inn i markedet er som å bygge en demning etter fossen. Skaden har allerede skjedd. Pengene er tatt ut.

Selskapet er konkurs – og gjenoppstår raskt under nytt navn. Samtidig blir vilkårene og kontrollregimet for seriøse kompetansebedrifter stadig mer krevende og i praksis lite bærekraftige.

Paradokset er åpenbart. I regjeringens egen handlingsplan mot arbeidslivskriminalitet pekes det på at arbeidstagere i yrker med lave formelle kompetansekrav er særlig utsatt for utnyttelse. Likevel foreslås det nå å fjerne et av få strukturelle virkemidler som faktisk virker forebyggende.

Kontroll i etterkant er viktig. Straff er nødvendig. Men uten en tydelig terskel inn i markedet løper myndighetene konstant etter.

Kampen mot arbeidslivskriminalitet vinnes ikke med flere skjemaer, nye rapporter eller høyere bøter alene. Den vinnes ved å redusere handlingsrommet for de kriminelle.

I stedet for å stenge grinda til hønsegården, vil en deregulering av kompetansekrav til utførende foretak gjøre låvedøra høy og vid for enhver profitør som ønsker å tappe samfunnet, privatpersoner og seriøse bedrifter for verdier.

Derfor er spørsmålet både legitimt og nødvendig:

Hvor ble det av kampen mot «de jævla bandittene», Skjæran, når dere samtidig vil fjerne noe av det som faktisk holder dem ute?