Herold

Det er mandag, og klokka ringer inn klokka halv tolv på Hanstad skole i Elverum. Min gode lærer- og bandkollega Kjetil Olsen og jeg veksler et raskt blikk og et skeivt smil inne på musikkrommet.

To karer som kjenner hverandre godt behøver ikke alltid si så mye for å forstå hverandre.

Det er stille før stormen. Man kunne ha hørt den berømte knappenåla falle. Dette står i sterk kontrast til det som øyeblikkelig skal komme. Straks skal rommet fylles av en mengde lyd, aktivitet og blide unger. Vi gleder oss.

Før vi vet ord av det, står ungene og klorer på døra. Vi åpner porten inn til musikkens spennende verden. Elevene vet hva de skal. I tur og orden rigger de seg til. Vi har øvd på dette.

Trommeslageren finner fram trommestikkene og setter seg bak trommesettet. Bassisten og gitaristene finner fram instrumentene og forsterkerne sine. Vokalistene låser ut mikrofonene, og varmer opp stemmen.

Få minutter senere er ungene klare til dyst. Trommeslageren teller opp – 1, 2, 3, 4! Og vipps, så fylles rommet av en gjeng med unger som spiller «Let It Be» av The Beatles. Selv om låta er 56 år gammel, har ungene tatt den til seg som sin egen.

Kjetil og jeg øvde side om side med dem i begynnelsen. Jeg klimpret på pianoet, og Kjetil tok gitaren. Vi gestikulerte og viste. Men sakte, men sikkert denne våren har det skjedd – det vi håpte på.

Bandet står på egne ben, og trenger stadig mindre veiledning av oss. Vårt endelige mål er at de ikke skal behøve oss i det hele tatt.

De har også kommet på, og på demokratisk vis valgt, sitt eget bandnavn. «Nerdene» er navnet på Elverums nyeste band, bestående av 12 unger i alderen 8 til 13 år. Vi har snakket om alt fra akkorder, utstyr og mikrofonteknikk, til sceneshow og image.

Det symbolske «fuzz»-skapet med neonlys, eksentrisk pyntekatt inkludert, blir båret ut hver gang vi øver. Litt scenerekvisitter er stas.

Men aller mest har vi hatt fokus på det praktiske – altså å musisere med hverandre.

Det har vært helt rått å se hvordan flere av ungene nærmest har vokst noen symbolske centimeter i løpet av denne våren. De er ikke bare skoleelever lenger – de er bandmusikere.

Et viktig moment er at våre 12 elever i bandundervisning har valgt dette selv. Dette er en del av Hanstad skoles nyoppstartede satsing «PUF» – praktisk utforskende fag. Elevene har mye de kan bryne seg på.

Foruten band, står også forskerlab, strikking, sløyd, skrototek, tegning, Mesternes mester, friidrett, animasjon, hyttebygging, improteater, origami og utsmykking på menyen. Ikke verst!

Man skal ikke undervurdere effekten av at barn og unge til en viss grad kan få lov til å forme sin egen skolehverdag. Jeg er overbevist om at vi får motiverte, kreative, utforskende og blide unger av det. Mer slike ting inn i skolen!

«Nerdene» debuterer på sommeravslutningen ved Hanstad skole i juni. Måtte de ta de frammøtte – og verden? – med storm.

God helg til Østlendingens lesere.