Herold

Ingenting harforandret seg siden behandlingen i kommunestyret i januar. Saken er en detaljreguleringsplan med store, uklare konsekvenser. Havnesjefen mener i Firdaposten 6. mai at behovene til bedriftene ikke kom godt nok frem. Vel, aktørene kan i så fall belyse hvilke perspektiv som mangler eller informasjon vi ikke har oppfattet.

Havneplan 2020–2040 har blitt justert etter terrenget og det faktum at noen mente det var en svært god ide å bygge ut Måsholmen. Kinn AP ønsker aktørene i Gunnhildvågen gode vilkår og mener de har det. Vi mener at de få kilometerne i forskjell på avstand umulig kan være et «være eller ikke-være».

Ny containerhavnpåstås å løse problem med plass for eksisterende bedrifter og vanskelige trafikale forhold i sentrum. I stedet mener jeg, og mange andre, at Måsholmen verken løser problem eller er en løsning for fremtidige arbeidsplasser. I stedet risikerer vi mer trafikk gjennom sentrum, ei containerhavn som ikke er økonomisk bærekraftig, havnemyndigheter med svak styring av sine ansvarsområder og mer ødeleggelse av viktig natur.

Økonomi

Per nå eierFlorø hamn Botnastranda Kai G, og Måsholmen vil bli ei godshavn i privat eie der Florø Hamn skal leie. Flora Hamn KF fikk ikke solgt Kai G, og det finnes dermed ikke kapital til å være med på realisering av containerhavn i Gunnhildvågen. De må selge seg ned og andre tar over ansvaret. Vi er bekymret for risikoen det medfører.

Ikke kan vivite hva Florø Hamn sitter igjen med når eller om de selger seg ut, ikke kan vi vite leiekostnader for terminalareal som skal leies, og ikke vet vi hvordan prisutviklingen og andre økonomiske vilkår vil bli. At Florø Hamn KF ivrer så voldsomt for et spesifikt utbyggingsprosjekt på tross av alle usikre moment, er vanskelig å forstå.

Skal kommunen være med på investeringer her, blir det en del av kommunens totale gjeld og tilfører usikkerhet i en allerede svært presset økonomisk situasjon. Grensegangen mellom legitim tilrettelegging for næringsutvikling og det å ta på seg rollen som finansiell risikobærer for enkeltbedrifter, er viktig å holde tydelig.

Kinn AP mener at kommunen ikke skal bruke eller binde opp ytterligere kapital i Måsholmen der usikkerheten er høy og hvor kommunen i praksis overtar en del av forretningsrisikoen fra private aktører. Det er ikke god forvaltning av fellesskapets midler å gå inn i investeringer som mangler dokumentert bærekraft, klare avkastningsmodeller eller realistiske risikovurderinger.

Havnefaglige vurderinger er usynlige

Som leigetakerpå Måsholmen har Flora Hamn KF ikke hendene på rattet i utvikling av havnevirksomhet. Så hvem er førende?

Kinn APmener at Florø Hamn KF må driftes økonomisk og faglig forsvarlig. Vi har enda ikke sett hvordan Flora Hamn KF faglig og økonomisk vurderer at Måsholmen er en god ide. At havnesjefen og styreleder argumenterer med at bedriftene trenger det, er ikke nye opplysninger. Kai G er sikkert ikke optimal, men man eier den og kan jobbe videre med forbedringer.

Næringsliv og fremtidig utvikling

ASPLAN VIAK sinvurdering av området sine muligheter (rapport 20.04.2025) viste tydelig mulighetene for mer næringsareal i Gunnhildvågen. Det er mer areal på Flateneset og mer effektiv bruk av det eksisterende er fortsatt mulig.

Når Cargill iFirdaposten 11. mai forteller at de også trenger mer og bedre kai; hvor mye av det behovet kan Måsholmen dekke og hvor mye må dere ha over kai rett ved fabrikken? Hvor mye er Cargill villig å betale for å bruke eller eie Måsholmen, og hvor mye klarer dere å effektivisere produksjon ved at avstanden mellom containerhavn og fabrikk reduseres?

Dere sier ogsåat nesten alle råvarer og ferdige produkter lastes og losses over kaien ved fabrikken. Så bra, tenker jeg. Det betyr korte avstander, bruk av sjøveien som transportåre, lavere CO2-utslipp og større effektivitet.

Naturverdi

Naturens verdiblir undervurdert når det settes opp mot risiko for å miste arbeidsplasser og håp om å få flere. Naturpolitisk dokument for Kinn kommune (VF-rapport nr. 5, 2026) gir oss flere konkrete råd om hvordan vi kan konkretisere vurdering av naturverdier.

Å be om dokumentasjon av nyere dato er et råd. Et annet er at det er nødvendig å være kritisk til KU-er som er gjennomført på oppdrag fra utbyggere. Det er ikke nødvendigvis i utbygger sin interesse å være verken nøyaktig eller transparent. Vi bør derfor stille spørsmål og undersøke også på egen hånd.

Jeg har skrevetom verdien av nærnaturen før og vil bare minne om at natur, trivsel, helse og opplevd livskvalitet er svært viktig. Engasjementet mot prosjektet viser det tydelig. Et negativt fokus på Florø har betydning for stimulering til nye etableringer.

Marine naturverdier

Gytefelt «Botnafjorden»er regionalt viktig for torsken. Gyteområde for torsk, hyse, sild, lange og lyr «Skorpa-Melskjæret-Staveneset» grenser til Botnafjorden. Norconsult sin vurdering sier at økologisk verdi er middels, regional verdi er stor.

Kysttorsken er nær utrydningstrua. Den trenger ålegras og tareskog, og gyter langt inne. Vil politikere i Høyre og FrP bidra til at den ikke dør ut, eller er det mindre viktig?

Tareskogen i områdethar stor verdi på grunn av sin størrelse, >500 000 m2. Utbygging av Måsholmen vil fysisk påvirke 0,4 % av tareskogen. Det tilsvarer 2000 m2. Lave prosentandeler kan ha avgjørende betydning og sier ingenting om vippepunktet for torsken.

Ved utbygging av Måsholmen uten bro over Trolleskjæret, er vurderingen av Norconsult at sjøbunnsområdet vil bli «sterkt forringet» og at tilgrensende område vil bli «noe forringet». Nå er det vedtatt en bro, men den kan bli for kort for god vanngjennomstrømming og for lav for fritidsbåter. Vil politikere i Kinn også bidra til å forringe vannkvalitet og begrense innbyggernes bruk av sjøen?

Trafikk

Et større industriområde skaper mer trafikk og ingen kan garantere at belastningen på veinettet gjennom Florø blir lavere. Trafikkproblemer blir ikke løst av containerhavn i Gunnhildvågen. Det er veiene som er problemet.

Så prøver Cargill11. mai igjen å bruke frykten for økt tungtrafikk gjennom sentrum. Hvorfor? Man bør ikke gjenta et argument som er sannsynlig usant. Mer næringsaktivitet skaper mer trafikk.

Hva nå?

Vi trenger bådearbeidsplasser og natur. Det er ikke et enten–eller, men et spørsmål om hvordan vi utvikler oss.

Kan næringslivet se verdien av å bidra til å begrense bruk av nytt areal? I januar sa jeg at arbeidet med å bli mer nøysomme med bruk av natur som regel fravikes. Påstander om fremtidige arbeidsplasser og potensiale for verdiskaping er argument som trumfer natur. Det er vanskelig for lokalpolitikere å si nei til «utvikling».

Men vi bidrartil å skade økosystemer. Vi ødelegger sakte, men sikkert grunnlaget for alt liv, også næringsliv. I arbeidet med kommuneplanens arealdel kommer paradoksene til syne i hvert eneste Plan- og miljøutvalgsmøte. Det gjøres knapt vurderinger og vedtak til fordel for naturen.

Nå skal vi 19. mai også vurdere Terøya. Får vi beskytta den? Jeg håper det.

God politikkhandler om å velge løsninger som gir verdiskaping uten å svekke naturgrunnlaget vi er avhengige av. Derfor må vi være mer nøkterne med arealbruken, bruke eksisterende områder bedre og stille strengere krav til dokumentasjon og risiko.

Måsholmen og behovet for framtidig kai- og næringsareal i Gunhildvågen

Vi vil ikkje at byen vår skal bli omringa av øydelagt natur!

Hamnesjefen om ny containerhamn: – Eg meiner vi ikkje har kommunisert behovet for Måsholmen tydeleg nok