Herold

Uka før 17. mai var Åmli-bunaden til Eirik Andersen Lund endelig ferdig, og den er det tante Rigmor Andersen på Frydendal som har sydd.

Dette er første bunaden som Rigmor Andersen har sydd, men noen nybegynner med nål og tråd er hun ikke.

Rigmor gikk kjole- og draktsøm på yrkesskolen i Arendal, og har sydd mye på fritida opp igjennom. For noen år tilbake drev hun også et lite enkeltpersonforetak og sydde litt for andre også.

Derfor kom det ikke helt ut av det blå at nevøen Eirik Andersen Lund en dag dukket opp med vadmel til klaffebukse og brokade til vest.

Rigmor har aldri hatt bunad selv, men søstera Turid kledde opp sine to sønner, Rigmors nevøer, i bunad siden de var ganske små.

– Eirik kjøpte stoffet for to år siden og kom til meg og spurte om jeg ville sy. Jeg hadde ingen erfaring med bunadssøm, og måtte fordøye det litt, men sa ja etter å ha tenkt meg om. For å være helt ærlig har jeg ikke hatt så stor interesse for bunad tidligere, men det har jeg fått nå, forteller Rigmor Andersen til AAB.

Mye research

Hun aner ikke hvor mange timer som har gått med foran symaskinen. Det har vært litt av og på, og det har dukket opp utfordringer underveis som har gjort at hun har måttet stoppe opp og finne ut av ting før hun kom videre. Hun beskriver seg selv som nøye, og tok ingen snarveier.

– Jeg startet med å finne fram gamle bøker og prøvelapper fra skoletida, og satte meg inn i hvordan det skal gjøres. Jeg gjorde mye research og har fått mye hjelp både her i Risør, i Gjerstad og på Husfliden i Grimstad. Dem har jeg mast mye på. Jeg har også funnet mange videoer på internett, forteller hun.

Mindfulness

Rigmor anslår at hun brukte ett års tid på å studere og så ett år på å sy, og forteller at det var gøy å fordype seg i bunadsuniverset og sette seg inn i hvordan dette skulle gjøres. Bunaden som Eirik tar på seg på søndag, er en Åmli-bunad.

– Jeg har brukt mye tid på å gjøre det nøyaktig og få det riktig. Du kan si det var et puslespill å finne ut av og få det rett. Det som også var vanskelig, var å roe seg helt ned for å komme inn i sonen. Alt skal gå så fort i dag, men det er ingen raske løsninger når man syr bunad. Det er mye håndsøm og jeg har et hode der det går fort noen ganger. Men syr du for fort, blir stingene for lange og du må sprette opp igjen. Derfor er det viktig å komme inn i sonen. Det blir en form for meditasjon, eller mindfulness, å sitte med nål og tråd, forklarer hun.

Blir nok flere

Eiriks bunad var ferdig i forrige uke, og 17. mai er det helt sikkert noen som vil se den i Risørs gater. Selv er han strålende fornøyd og gleder seg til å bruke bunaden på nasjonaldagen. Rigmor er også fornøyd.

– Ja, veldig, men jeg trengte tida på å studere og få det riktig, sier hun.

Nå vil broren til Eirik også ha bunad og andre mannfolk i familien er også på glid, og Rigmor regner med at det blir flere herrebunader å sy i årene som kommer. Det gjør hun med glede.

Hun sydde mye til sønnen Sindre da han var liten, og noen husker kanskje også at Rigmor sydde kjoler på bestilling for noen år siden. Nå har bunadsprosjektet vekket dette igjen. Hun har ikke planer om å sy bunad til seg selv.

– Jeg vil heller sy festdrakt til meg selv, men med gamle teknikker. Jeg liker å være fri når jeg syr, jeg liker ikke at det er så mye regler.

– Hva skal du fylle fritida med framover nå, Rigmor?

– Eirik har allerede kjøpt stoff til jakke, og det er ferdig klippet. men jeg kommer nok til å unne meg en liten ferie først, sier Rigmor Andersen.