Herold

Da Stavernfestivalen så dagens lys i Skråvika sommeren 2001, besto publikum av en liten, eksklusiv kjerne. Nå som festivalen feirer 25-årsjubileum, utlover ledelsen en spesiell belønning til dem som kan bevise at de var til stede den aller første gangen.

Det som i dag er et av Norges største musikkarrangementer, startet som et overkommelig og lokalt initiativ. Den 13. juli 2001 ble den første utgaven av Stavernfestivalen arrangert som en éndagsfestival.

Ifølge Wikipedia fant kun 175 publikummere veien til Skråvika denne dagen. Dette tallet er imidlertid gjenstand for debatt; i Østlands-Postens eget bildearkiv har journalister tidligere anslått at rundt 500 personer var til stede, mens daværende arrangør Roger Albin i et avisoppslag uttalte at han ventet opp mot 1.000 gjester.

Uavhengig av det nøyaktige antallet, ønsker dagens festivalledelse å gjøre stas på veteranene – og mener at det var 172 publikummere som betalte seg inn.

Dem ønsker de å få tak i.

Etterlyser bevis

– I anledning av vårt 25-årsjubileum har vi lyst til å be med oss de 172 som har vært med fra første festival, forteller kommersiell leder i Stavernfestivalen, Julie S. Jahren.

Ideen klekket de ut internt, med et ønske om å gi noe tilbake til dem som støttet festivalen i den spede begynnelsen.

Belønningen for de som melder seg, er et såkalt premium pass. Dette gir fri adgang til festivalens tre dager, inkludert tilgang til det avsperrede VIP-området som har 20-årsgrense, egne sitteplasser og et oppgradert utvalg av mat og drikke.

Kravene for å få utstedt passet er overkommelige, men krever en form for dokumentasjon.

– Vi må ha en form for bevis. Vi kan godta mye, men om de har et bilde av noe, eller en billett, eller kan fortelle en historie som viser at de var der, så holder det. Vi skal ikke være kjempestrenge. Da kan de sende det direkte til meg, sier hun og oppgir e-postadressen julie@stavernfestivalen.no.

Minnene fra Skråvika

Lineupen under premiereåret for et kvart århundre siden besto av Bare Egil Band, Corbin, Lars Lillo-Stenberg og Midnight Choir.

Når Østlands-Posten tar kontakt med Egil Hegerberg, mannen bak Bare Egil Band, husker han opptredenen.

Han stiller seg tvilende til at det kun var 175 personer til stede, og husker det snarere som at det var «masse folk» foran scenen.

Som 31-åring kjørte han til Stavern med sønnen sin.

– Jeg husker hvilken bil jeg hadde. Jeg tok Volvo 340-en ned dit. Og hadde min sønn med dit – han var under ett år. Det var nok hans første Bare Egil-konsert, sier Hegerberg.

Til tross for at artisten siden har spilt på scener over hele landet og verden for øvrig, har kvelden i Skråvika festet seg i minnet.

– Det var koselig. Espen Thoresen var konferansier, synes jeg å huske. Det var en hyggelig opplevelse. De var helt gærne etter meg der nede. Den dagen der, er det ingen som glemmer. Det hender til og med at Østlands-Posten ringer for å høre hvordan det var, sier han og humrer.

Ble med den ene gangen

Hegerberg peker på at Vestfold-regionen, og da spesielt Larvik, var et av de første stedene Gartnerlosjen fikk fotfeste utenfor hovedstaden.

Han trekker fram både Alen-festivalen og Svenners venner som viktige døråpnere. Senere har han også vært en hyppig gjest i Bølgen kulturhus.

Likevel viser historikken at Bare Egil Band kun sto på plakaten til Stavernfestivalen dette ene året.

På spørsmål om hvorfor han ikke ble invitert tilbake, er artisten åpen for flere teorier:

– Jeg glemmer det hvis jeg blir invitert og ikke kan. Eller så holdt jeg en utrolig dårlig konsert og ble av naturlige grunner ikke invitert tilbake. Eller – så tok jeg så av etter dette at de ikke hadde råd til meg. Det er plausibelt. Jeg kan også ha havnet på kant med dem. Men det er bare spekulasjoner. Kan hende jeg har fortrengt det.

– Du ble ikke full, altså?

– Jo, det kan hende. At de ble så sjokkert over oppførselen min at de ikke inviterte meg tilbake.

Videokarusell - alle reels i Østlands-Posten