Herold

I debatten om Chemring og Hurummarka på Stortinget 5. mai nevnte flere representanter at vi må stole på at Forsvarsdepartementet, Norconsult og Forsvarsbygg har foretatt en grundig og objektiv lokaliseringsanalyse.

Det får oss til å tenke på noen replikker fra forrige århundres kanskje beste politiske sitcom, «Yes Minister»:

Mr. Hacker (ministeren): «I thought these planning inspectors were supposed to be impartial?»

Bernard (byråkraten): «Oh, really, Minister. So they are. Railway trains are impartial too. But if you lay down the lines for them, that´s the way they go».

Spot on. Utform de «objektive» kriteriene med litt kløkt, og toget går til det lokaliseringsalternativet som man har bestemt seg for på forhånd.

I denne saken bryr man seg forresten ikke engang med å late som om man er interessert i å utrede andre alternativer. Ved å endre spillereglene underveis, og redusere kriteriet om reisetid fra Chemrings anlegg på Sætre fra 3 timer til 45 minutter, gjør man det åpenbart at man aldri har hatt til hensikt å vurdere andre lokaliseringer enn Hurum.

På 45 minutter kan man imidlertid komme seg både øst og vest for fjorden fra Sætre. Men det vil man jo ikke. Så da dras virkelig glitrende argumenter opp av hatten:

• «Det er knyttet usikkerhet til oppetid og kapasitet til Oslofjordtunnelen innenfor prosjektets tidsramme».
• «Svelviksundet trafikkeres med en ferge med svært begrenset kapasitet».

«Oh, really, Minister!».

Med disse nye premissene ruller lokaliseringstoget videre. Nå gjennomføres det en «objektiv» lokaliseringsanalyse – av nesten alle større utmarksområder på Hurumlandet!

Hvor, selvfølgelig, så godt som alle vurderes som uegna. Man kan jo ikke bygge i et naturreservat. Eller fylle igjen Bjørvannet.

Enden på denne prosessen er at man står igjen med kun to «egnede» alternativer. Hvorav det ene er Stikkvannet. Hurums kanskje mest brukte turmål. Og derfor helt uaktuelt.

Igjen kan «Yes Minister» gjøre oss klokere, fra en episode der ministeren må velge mellom to kandidater som skal utnevnes til biskop, og departementet på forhånd har bestemt seg for hvem som skal få jobben:

Mr. Hacker (ministeren): «How should I know which one to choose?».

Bernard (byråkraten) «It´s like any Civil Service option. It will be a conjuring trick. Take any card, you always end up with the card the magician forced you to take».

Mr. Hacker (ministeren): «Suppose I don´t take it?»

Bernard (byråkraten): «Oh, you will, Minister».

I vårt tilfelle gir Norconsult og Forsvarsbygg departementet to kort: Tofte og Stikkvannet. Det ene kortet er uaktuelt av åpenbare grunner. Tada! «Pick any card you want …».

Slik har vi fått en mesterlig leksjon i hvordan en «objektiv» lokaliseringsanalyse kan gjennomføres, hvor man, etter innledningsvis å ha vurdert hundrevis av tomter, merkelig nok ender opp med den første man tenkte på, i den eneste kommunen man brydde seg om å informere, i det eneste området hvor man allerede er i gang med reguleringsplanarbeidet.

«What a coincidence, Minister!»