Herold

Istedet for å passe på husdyra skyter Norge vekk viktige deler av sin egen fauna.

Norges beitepraksis fører til lidelser for både sau og rovdyr. Likevel fortsetter det på samme vis år etter år. Ingen andre land i verden slipper så mye sau med så lite tilsyn i utmarka som Norge, med unntak av New Zealand som ikke har noen opprinnelige store rovdyr i sin fauna.

De andre nordiske og europeiske landene har langt flere rovdyr enn Norge og langt mindre tap av sau. Årsaken er inngjerding, innsanking for natten og bruk av vokterhunder og/eller gjeter. Hvorfor gjør man ikke det samme i Norge?

Istedet for å tilrettelegge beitenæring etter naturen, bruker Norge store summer og ressurser på å gjøre motsatt. Mange utrydningstruede rovdyr drepes i løpet av vinteren for å klargjøre naturen for sau og tamrein, og når beitesesongen er i gang søkes og innvilges skadefellingstillatelser i fleng.

Troms som Norges rovdyralibi

Flere rovdyrprioriterte områder er dårlig egnet, små og fragmenterte. Samtidig går sau som levende lokkemat inntil sonene. Det er ansvarsløst mot dyrene og praksisen er uholdbar. Selvsagt tar rovdyr sau som går uten tilsyn i utmarka, og det vil de alltid gjøre. Derfor er det på tide med en forandring. Enten må rovdyr og sau holdes adskilt over store geografiske avstander, eller så må sau bak rovviltsikre gjerder.

Rause erstatningsordninger og millioner til skadefellingslag stimulerer ikke til å beskytte sauen. Istedet burde disse pengene finansiere gjerder, vokterhunder og gjetere. Da ville også det såkalte normaltapet som utgjør over 80% vært unngått; ulykker, drukning, sykdommer og påkjørsler av sau som virrer rundt i veier og tuneller.

Sau i utmarka er historisk sett et nytt fenomen. I flere tusen år ble husdyrene gjetet og holdt inngjerdet. Først i 1845 da norske politikere ville utrydde rovdyr startet frislippet. Da ble det ble også avlet frem saueraser som er dårligere rustet mot rovdyr.

«Rovdyralibi» – lokalpolitikk forkledd som naturforvaltning

Når nøkkelarter skytes ut av økosystemet på grunn av sau og tamrein kan ikke beitenæring skryte på seg å være bærekraftig naturbruk. Det går over 2 millioner beitedyr i Norges nasjonalparker og utmark, og det er mindre enn 1000 store rovdyr tilsammen. Både rovdyr og villrein fortrenges fra sine leveområder.

Trenger Norge så mange beitedyr? Høsten 2025 lå nesten 1000 tonn sau og 792 tonn rein på fryselager. Nordmenn spiser i gjennomsnitt 4-5 kg. sau og 300 gram reinkjøtt i året. Selv om beitenæringen hovedsaklig overlever på subsidier er den breial og krevende. Tamreinnæringen prøver seg til og med på at rovdyrenes eksistens er et folkerettsbrudd.

Rovdyr er høyerestående pattedyr utstyrt med følelser og intelligens. De er sosiale, føler omsorg for avkommet sitt og har interesse av og rett til livet. Rovdyr spiser kjøtt for å overleve og beitenæringa må innrette seg deretter.