Herold

I kommunestyret 6. mai reiste Arbeiderpartiet viktige spørsmål knyttet til byutvikling på Vestsida. Debatten som har gått i kjølvannet av vårt initiativ viser et stort engasjement for bydelen. Ordførerens svar på interpellasjonen var i liten grad oppklarende.

Ikke fordi ambisjonene mangler, men fordi svaret i for stor grad flytter ansvar, og i for liten grad tar tak i det som både næringsliv, beboere og frivillige peker på: Manglende gjennomføring, koordinering og lederskap fra kommunen gjennom mange år.

Kongsberg har mange planer som delvis berører temaet. Vi har planer for eiendomsstrategisk utvikling, handel, næring, reiseliv, bevaring og sykkelbruk. Vi har plan for et aldersvennlig Kongsberg, for boligsosial utvikling, og vertskommuneplan for utdanningsinstitusjonene. Vi hilser i så måte den planlagte planvasken (!) velkommen, og vi har store forventninger til arbeidet med ny arealplan. Men det vi mangler, er tydelig struktur for oppfølging. Vedtak som gjøres politisk må faktisk få konsekvenser i praksis. Tida er muligens ikke inne for flere spenstige enkeltvedtak eller pilotprosjekter – vi trenger å gjennomføre det vi allerede har vedtatt at vi skal gjøre.

På Vestsida møter vi et klassisk utfordringsbilde: Mange aktører, uklare roller og altfor ofte holdningen «dette er ikke vårt ansvar». Og det er kanskje ikke så rart, etter mange år med brutte forventninger i møte med kommunen. Og gårdeiere i bysentrum kan fort bli lite koordinerte, i motsetning til et kjøpesenter som har én eier som kan være i førersetet på koordinering og styring. Når ingen drar lasset, står utviklingen fort stille.

Arbeiderpartiet mener at det er på høy tid at kommunen tar en tydeligere koordinerende rolle. Det handler ikke om å ta over ansvaret fra private aktører, men om å legge tiltak og insentiver på bordet, samle aktørene og skape en felles retning.

Kommunen må bidra til å tydeliggjøre hva som er mulig, hva som er lov og hva slags bystempel vi ønsker for Kongsberg, inkludert Vestsida som den store indrefileten i byen og et område med stor historisk verdi.

Et gjennomgående problem i debatten er at ansvar pulveriseres. Enkelte kritiserer Kbg Næringsforum for manglende aktivitet, men det ligger ikke til KNF sitt ansvar eller mandat å fylle tomme lokaler. Bondens marked eller matmarkedet trekkes ofte frem som eksempler på tiltak som «ikke fungerte», uten at man tar inn over seg at disse aktørene tok både risiko og kostnader alene – også for rigg, markedsføring og drift. Samtidig mangler kommunen en tydelig struktur for oppfølging av planverk.

Jobber vi faktisk etter det vi har vedtatt?

En isvogn på Nytorget er vel og bra, men quick-fix-løsninger er neppe svaret. Skal vi lykkes med byliv, må vi tenke langsiktig. Leikeplasser og grøntområder skaper aktivitet over tid. Små tiltak, som stoler, blomster, busker og tydeligere byrom, betyr mye for trivsel. Her finnes det også et enormt engasjement blant beboere og frivillige.

Hvorfor ikke delegere ansvar mer nedover, teste samarbeidsmodeller med frivillige, hagelag og næringsliv? Man skal ikke lenger enn til Hokksund før man finner eksempler på at frivillige bidrar i arbeidet med blomster i byen og møteplasser foreldre. Her har muligens Kongsberg noe å lære?

Økt boligbygging er helt avgjørende for byliv, men den må henge sammen med næring og arbeidsplasser. Også kommunale. Kommunedirektøren skal ha honnør for å ta tak i bedre utnyttelse av rådhuset, men i prosessen mister vi viktig tid og aktører som kunne bidratt til relokalisering av kommuneadministrasjonen, slik vi faktisk har vedtatt i kommunestyret at vi skal, settes på vent. Det er uheldig.

Videre må vi tørre å diskutere boligmiks, økte byggehøyder og bruk av første etasje.

Skal vi tørre å utfordre reguleringsbestemmelser og åpne opp for flere boliger på bakkeplan; eller trenger vi næring, møteplasser og arbeidsplasser der folk faktisk ferdes? Skal vi kanskje tørre å bruke utbyggingsavtaler som et utviklingspolitisk virkemiddel når det trengs? Her må kommunen stille tydeligere krav – og samtidig gi utbyggere fleksibilitet der det er nødvendig for å få prosjekter realisert.

Det samme gjelder gågata. Vi kan ikke si at «vi vil noe» med Storgata, uten å stille krav til åpningstider, bruk av lokaler og type virksomhet. Dette gjøres i andre kommuner – da kan Kongsberg også! Men for å få gårdeiere med på laget må også kommunen være villig til å legge noen insentiver på bordet. Da kan man også forvente å få noe igjen.

Kongsberg vokser. Den typiske kongsbergenseren i dag strekker seg ikke 5 generasjoner tilbake – den typiske kongsbergenseren er faktisk en innflytter. Og hvis vi vil tiltrekke oss flere kongsbergensere i form av unge mennesker, flere studenter og høyt utdannet arbeidskraft må bylivet, møteplassene og identiteten henge sammen. Det krever mer samarbeid og mindre prestisje fra enkeltaktører. Mindre «hvem har ansvaret» – og mer «hvordan får vi det til sammen». Mer Team Kongsberg!

Kongsberg Arbeiderparti mener tiden er inne for tydeligere lederskap i utviklingen. Vi trenger felles forståelse og tydelig vilje til å gjennomføre. Byutvikling skjer ikke av seg selv, den skjer når kommunen tar rollen som tydelig samler, koordinator og pådriver.