Herold

Lier Høyre ved gruppeleder Frode Sundseth og kommunestyrerepresentant Synnøve Hannisdal Thorsrud hevder i Lierposten 4. mai at deres løsning i gråsoneveisaken gir «ryddighet og forutsigbarhet». For oss som er berørt, fremstår det mer som en omskriving av virkeligheten.

Vår vei ble overtatt som kommunal ved et enstemmig vedtak i 1975. I over 50 år har kommunen opptrådt deretter – med vedlikehold, brøyting og investeringer. Nå hevdes det plutselig at slike veier «aldri har vært kommunale».

Det er ikke ryddighet. Det er historieløst – og rettslig høyst problematisk.

Et kommunestyrevedtak kan ikke settes til side gjennom et administrativt poengsystem utviklet av et kommunalt foretak. Skal rettigheter endres, må det skje etter loven, gjennom konkrete vedtak og med klagerett. Det er nettopp dette som må omgås.

Høyre viser til «objektive kriterier». Men objektivitet hjelper lite dersom grunnlaget er feil, og dersom tidligere vedtak og rettigheter ignoreres.

Begrepet «gråsonevei» brukes som om det har juridisk betydning, Det har det ikke. Det er et kommunalt konstruert begrep – uten forankring i veglova – som nå brukes til å endre etablerte rettigheter.

Enda mer oppsiktsvekkende er det at kommunen fortsatt ikke har svart på konkrete juridiske spørsmål vi reiste 25. mars, blant annet om hjemmelsgrunnlag, saksbehandling og klagerett.

Likevel lanseres en «klageordning» som angivelig skal styrke rettssikkerheten.

Rettssikkerheten handler ikke om nye ordninger – men om at loven følges.

Når Høyre advarer mot forskjellsbehandling, bør de samtidig forklare hvorfor like veier behandles ulikt, og hvordan tidligere vedtak kan settes til side uten individuell behandling.

Vi er enige i at det trengs opprydning. Men opprydning krever riktige premisser.

Det holder ikke å kalle noe ryddig – når grunnlaget ikke tåler nærmere etterprøving.