Herold

Elevene på Brandbu ungdomsskole skal denne våren være med i prestisjefylt kåring.

– De var kanskje ikke helt min stil, men det var gode bøker, sier Alida Morstad. Hun og venninnen Sarah Diep-Lynne går i 9b på Brandbu ungdomsskole, og klassen deres er denne våren med i kåringen av Uprisen.

Dette er ofte omtalt som ungdommens egen kåring av årets beste ungdomsbok, og det er en prestisjetung norsk litteraturpris som deles ut årlig.

– Det er gøy at vi får gjøre noe annet enn det vi pleier, og får en annen form for undervisning og vurdering, legger Sarah til.

I løpet av fire måneder har elevene lest fem ungdomsbøker med ulike temaer, på bokmål og nynorsk. Bøkene har de diskutert i klassen, og til slutt skal de kåre en favoritt.

Den lokale favoritten blir med til Nordens største litteraturfestival på Lillehammer i juni, hvor to elever fra hver klasse er med i en hovedjury, og skal argumentere for hvorfor akkurat denne boka burde få den prestisjefylte prisen.

Uprisen

Leser mye engelsk

Venninnene leser mye på fritiden selv, men det er som regel på engelsk.

– Det er morsommere å lese boka på språket de er skrevet på, men jeg har ikke noe imot å lese på norsk. Mange bøker man får anbefalt på nett er engelske. Jeg hadde nok aldri plukket opp disse bøkene selv, men jeg er glad for at jeg måtte, sier Sarah.

Norsklærer Anne Camilla Næs er fornøyd med engasjementet fra elevene. Hun mener uprisen er et felles mål for klassen å strekke seg etter.

– Vi er den eneste klassen fra hele Innlandet, blant åtte klasser fra hele landet. I utgangspunktet var det lite interesse for lesing i klassen, og underveis har de måttet lese bøker og oppdage at de var gode. Jeg har troa på at dette kan øke leselysten hos elevene, og at vi kanskje på sikt kan ha flere leseproskjekter gjennom året.

Hun har hatt et fokus på å sette lesing på timeplanen for elevene.

– Det er fast på ukeplanen å lese høyt for dem en gang i uka. Vi besøker biblioteket ofte, og vi har boksamtaler om bøkene etterpå. Vi leser jevnt og trutt gjennom hele skoleåret.

Lærerikt

Anne Camilla mener det er spesielt positivt at elevene får mulighet til å se og forstå andres historier på en helt annen måte gjennom lesing.

– Du lærer sosiale regler og koder, og du kan forstå andres opplevelser og utvikle større empati når du leser. Det er også en fin måte å koble fra stress og mas.

Hun legger til at prosjektet også er positivt for klassemiljøet.

– Det er en gyllen mulighet til å bli kjent med ungdomsforfattere, og det er kjempefint for klassemiljøet. Felleskapsfølelsen og samholdet i klassen blir styrket.

Sarah er med i hovedjuryen. Det samme er Hans Theodor Koller Hvamstad. Hele klassen reiser til Lillehammer når de to skal argumentere for Brandbus favoritt blant de fem ungdomsbøkene.

– Det er gøy å være med å bestemme, og ha noe å si om hvem som vinner prisen, sier Hans Theodor. Hverken han eller klassekamerat Henrik Bakken Olerud er spesielt glade i å lese til vanlig, men de syntes opplegget var et fint avbrekk fra ordinær undervisning.

– Vi har lest, hatt boksamtaler og skrevet bokanmeldelser. Jeg leser mest når jeg må, men det er mulig dette kan motivere andre til å begynne å lese, sier Henrik.

Velge en favoritt

Hvilke bok som blir klassens favoritt, er ikke avgjort enda. Elevene avisen Hadeland snakket med var ikke helt enige i hvilke de likte best.

– Jeg likte spesielt godt Bheki. Det var en god historie, og den var rask å lese, sier Hans Theodor. Boka er basert på en sann historie, og var også Henriks favoritt.

– Jeg synes egentlig alle var ganske bra, men jeg likte Det hvite rommet og Før det blir morgon best. De hadde den beste historien, det var interessant å lese, og det var alltid noe som skjedde som drev historien framover, sier Sarah.

Før de reiser på tur, skal klassen velge sin favoritt.

Empati

– Å lese får deg til å sette deg inn i livet til noen andre. Det forbedrer kritisk tenking, og det utfordrer følelsene dine. Det sies at det bidrar til å skape mer empati, og man får et mye bedre språk. Det er ikke hverdagskost for unge i dag å lese fem romaner på fire måneder.

Det sier kritiker-fadder Karen Frøsland Nystøyl. I forbindelse med prosjektet har hun besøkt klassen for å følge opp elevene. Hun forteller at det man jevnt over ser blant unge som leser er lav selvtillit.

– Mange har konsentrasjonsproblemer, sliter med drivkraften eller kanskje man har dysleksi. Uansett så kan du se forskjellen på en god og en dårlig historie. Det viktigste er at det betyr noe for deg – din mening er ikke feil.

Unik konkurranse

Hun forteller videre at Uprisen skiller seg fra andre bokpriser.

– Det er ungdommene som skal argumentere for hvilke bok de mener er best. Dette er Norges viktigste ungdomsbokpris. Den er spesiell, den eneste som vurderes utelukkende ungdom i alle ledd. De er eksperter på å være unge i dag, og nå blir de eksperter på disse bøkene også.

Hun legger til at gevinsten fra å lese bøker er stor.

– Man får bedre ordforråd, og kanskje de kan inspirere de hjemme til å plukke opp en bok? Det er en annen måte å konsentrere seg på, og å møte andre verdener. Det gir deg mye, og ofte må du tenke selv.

Alle bøkene niendeklassingene leste er ungdomsbøker. Ungdomslitteratur er en liten sjanger, mener Karen.

– Det er vanskelig å skrive bøker for unge, og det er få ungdomsbøker. Bøkene går fort ut på dato. Det er viktig at det skrives mye bøker, og hvis språket vårt skal leve trenger vi levende litteratur.

Hun påpeker at kåringer som denne kan bidra til å styrke sjangeren, og gi forfattere en pekepinn på hva ungdom faktisk er interessert i å lese om.

Disse bøkene er nominert til Uprisen 2026