Herold

Det er en annerledes skoledag for elevene på Smestad ungdomsskole. Ute i skolegården står en beltevogn fra Forsvaret. Inne i klasserommet tropper Høyres nestleder Ola Svenneby og ordfører Hans Olav Sundfør (H) opp.

Beltevognen er der for å vise ungdommene at derivasjon og algebra kan åpne dører til spennende jobber i hele Forsvaret. Svenneby og Sundfør er der for å få fram at Høyre går i bresjen for å få opp realfagsnivået.

Det står ikke bra til. 31 prosent av norske elever ligger på laveste nivå i matematikk. Færre velger realfag på videregående, og andelen som tar realfag i høyere utdanning er betydelig lavere enn gjennomsnittet i EU.

Det mest interessante ved hele besøket på Smestad, formidles ikke av politikerne, men av dem som jobber på skolen.

– Alle skal igjennom, det er vårt mål, sier rektor Lisbeth Solvang.

I dag er det store forskjeller, mellom skolene og mellom elever.

– Mange tenker at matte er vanskelig. De har dårlig selvtillit, sier Solvang.

Professor Thomas Nordahl ved Høgskolen i Innlandet har i årevis advart om at norsk skole reproduserer sosial ulikhet. Hvis du har foreldre med mastergrad og kalkulator i nattbordskuffen, overlever du gjerne en dårlig matteøkt. Du får hjelp hjemme. Men hvis x-er og y-er oppleves som et fremmed språk rundt middagsbordet, blir du langt mer avhengig av at skolen treffer.

Da betyr kvaliteten på undervisningen enormt mye.

Nettopp derfor er Lillehammer interessant. Kommunen er den første i landet som har fått alle skolene med på det de kaller matematikkløftet. Lærere samarbeider om undervisningsmetoder, prøver dem ut i klasserommene og evaluerer hva som faktisk fungerer. Målet er å bygge opp en felles verktøykasse for matematikkundervisningen.

På sikt bidrar felles metoder til at elever kan lære det samme, uavhengig av sosial bakgrunn, hvilken lærer de har eller hvilken skole de går på.

Det viktigste med matteløftet er ikke bare å dyrke fram flere elever på toppnivå. Det er å gi flere barn opplevelsen av å mestre et fag de tidlig har lært at «ikke er for dem». Lykkes man med det, kan også flere våge å velge realfag senere.

Samtidig handler dette om mer enn skolepolitikk. I en tid der Norge trenger teknologisk kompetanse, ingeniører og bedre cybersikkerhet, er realfag viktig for både verdiskaping og beredskap. Arbeidslivet endrer seg raskt. De som behersker teknologi og tall får stadig flere muligheter, mens de som faller utenfor risikerer å bli stående igjen.

Beltevognen utenfor Smestad ungdomsskole skulle vise elevene hvilke dører matematikk kan åpne. Det er et viktig budskap.

Men enda viktigere er det at flere barn og ungdom får et grunnlag som gjør at de faktisk kan velge senere i livet.