Herold

Det unike kulturmiljøet ved Stople i Eigersund har fått et viktig økonomisk løft.

Av en opprinnelig søknadssum på 200.000 kroner har Riksantikvaren nå valgt å innvilge 150.000 kroner til prosjektet.

Midlene er øremerket et kulturlandskap av stor regional interesse, der Stoplesteinane utgjør selve hjertet. Dette er en svært sjelden og iøynefallende steinsirkel som består av 16 reiste steiner, hver omtrent én meter høye. Steinene er plassert i en sirkel med en diameter på 21 meter.

Mer tilgjengelige for folk

Allerede i 2022 la Eigersund kommune og Magma Geopark planer om å gjøre Stoplesteinane mer tilgjengelige for publikum. Som et ledd i dette arbeidet ble grunneierne invitert til et møte i januar for å undersøke grunnlaget for en avtale om tilrettelegging. Magma Geopark ønsket å avklare om det var vilje til å markedsføre steinsirkelen som en større attraksjon enn tidligere. Planene inkluderte etablering av parkeringsplasser, en offisiell sti og bedre skilting med historisk formidling.

Under prosessen ble det lagt frem en analyse som viste et stort besøkspotensial for området, spesielt med tanke på dagsturister og cruisegjester. Magme Geopark trakk frem at landskapet var unikt i regional sammenheng og svært rikt på fornminner, som blant annet synlige gravrøyser og et stort langhus i nærheten.

Tett samarbeid

Samtidig ble det understreket at prosjektet var helt avhengig av et tett samarbeid med vernemyndighetene, ettersom området var både sårbart og fredet. Det historiske mysteriet knyttet til om sirkelen opprinnelig var et gravsted eller et gammelt tingsted ble også ansett som en sentral del av stedets tiltrekningskraft.

Dateringen av tilsvarende monumenter i Norge og Nord-Europa tilsier at lokaliteten stammer fra perioden mellom slutten av bronsealderen og slutten av eldre jernalder. Historisk har steinsirkelen sannsynligvis fungert som et hellig sted og et gravminne, mens muntlig tradisjon forteller at den også ble benyttet som tingsted i vikingtiden.

Ønsker å gjøre Stoplesteinane mer tilgjengelig: – Finnes ikke noe lignende på disse kanter av landet

Vidstrakt og mytologisk landskap

Det fredede kulturmiljøet omfatter langt mer enn bare steinsirkelen. Med prosjektmidlene skal man forvalte et område som også inkluderer:

• Sankt Olavs vei:En 26 kilometer lang og 30 meter bred geologisk formasjon som fremstår som en rett, grønnkledd stripe i landskapet. Ifølge mytologien skal Olav den hellige ha brukt denne ruten for å frakte skipene sine forbi fiender på vei sørover.
• Bråvodln og Tingknuten:Inne i området finner man gårdsanlegget Bråvodln med historiske hustufter, rydningsrøyser og kanaler bygget for bekkekverner i elven Skåraåna. Sørvest for steinene troner «Tingknuten», der det er funnet tydelige tegn etter et inngjerdet kult- eller gravsted.

Kampen mot gjengroing

Pengeinnsprøytningen kommer på et kritisk tidspunkt. Til tross for at området har vernestatus i henhold til kulturminneloven og kommuneplanen i Eigersund, er sårbarheten stor. De siste 50 årene har landskapet vært preget av betydelig gjengroing. At skogen får etablere seg, svekker den helhetlige opplevelsen av området og gjør det vanskelig for besøkende å se den historiske sammenhengen mellom de ulike kulturminnene.

Med 150.000 friske kroner fra Riksantikvaren står prosjektet nå langt sterkere i arbeidet med å sikre og synliggjøre denne unike delen av norsk forhistorie.

Nær 500.000 til Viking-turisme i Dalane: Viktig steg mot ytterligere vikingsatsing