Herold

Hanne Alstrup Velure, leder av Innlandet Høyre skriver i Syn & sak 5. mai at de mange lokale «nei til utbygging av vindkraft» truer nasjonalt ansvar for forsyningssikkerhet, beredskap og verdiskapning.

Den tidligere lederen for Utmarkskommunenes Sammenslutning antyder altså at vetoretten kommunene har (via plan- og bygningsloven) i saker som utbygging av vindkraft, bør settes til side når Høyre og ledelsen i fylkeskommunen finner det nødvendig. Innlandet fylkeskommune har nemlig fått gjennomslag for (tatt initiativ til?) et pilotprosjekt for regional planlegging av strømnett med mål om raskere utbygging av nett gjennom samarbeid mellom kommuner, fylkeskommuner, Statnett og næringsliv. Og de ledende politiske partiene i fylkeskommunen mener tydeligvis også at det må bygges ut mer vindkraft.

Når lokaldemokratiet nekter og staten ikke tar ansvar

Fylkeskommunen har igjen satt seg som mål å tvinge innbyggerne i Innlandet til noe flertallet i kommunene ikke ønsker, når de nå vil overkjøre vetoretten som Solberg-regjeringen innførte i 2013 etter stor motstand mot vindkraft på land. Det ser ikke ut som om fylkeskommunen har lært noe etter nedleggelsene av videregående skoler, der Valdres slapp unna, mens Dokka mistet sin relativt store videregående skole.

I 2025 satte Norge ny rekord i nettoeksport av strøm, hele 23 TWh. (Brutto eksport var 34 TWh, mens det ble importert importerte 11 TWh.) Likevel fortsetter politikere, kraftbransjen, Statnett og spesielt Fornybar Norge å skremme med at det er fare for mangel på kraft, og tørrår. De få årene vi har hatt tørke (som i 2018), sørget de 17 gamle kablene for nødvendig import, mens de to siste utenlandskablene for det meste eksporterer strøm, særlig til Storbritannia (9 TWH), og Tyskland (7 TWh) til Danmark (7 TWh) og Nederland (2,4 TWh).

De to siste kablene førte også til såkalt prissmitt gjennom tilknytningsavtalene, og deretter har den norske strømprisen blitt bestemt av høyeste pris på børs i Europa. Dette begynte året før Putin angrep Ukraina, mens krigen hele tiden har fått skylden for de høye strømprisene.

Forbruket av strøm til husholdningene har ikke økt, som det også blir hevdet. I 2025 gikk det faktisk litt ned, til tross for at det til nå har vært altfor lite tilskudd til energieffektivisering i private hjem.

Eksporten skaffer den norske stat stor inntekter, mens næringslivet og særlig den kraftkrevende industrien sliter. Norgespris har gitt innbyggere «plaster på beinbrudd», men støtteordningen granskes av EFTA sitt overvåkningsorgan ESA, og kan bli forbudt. Mange økonomer sier at eksportinntekter er langt viktigere for landet, enn et enda mer oppblåst oljefond.

Utbygging/oppgradering av nett er nødvendig til industri og alminnelig forbruk. I hvor stor grad må vurderes i forhold til hvem som trenger strøm, og om det er ønskelig å bygge ut datasentre og kryptovaluta fabrikker i utallige kommuner. Det er nå rundt 100 datasentre i Norge, 50 prosent er utenlandseide, og planlagte datasentre utgjør nå halvparten av de prosjekter som står i kø for å få strøm. Disse vil kreve opptil 39 prosent av all norsk kraftproduksjon! Disse ble kategorisert som «alminnelig forbruk» av Solberg-regjeringen, men nylig ble regjeringen tvunget til at datasentre nå må stå i kø under samme kategori som annen industri.

Dessverre ble det vedtatt en overgangsordning som gir mulighet for unntak «på vilkår», som at selskapet har dieselaggregat som back up (!) og det skal være mulig betale seg fram i køen (!). Dette har de internasjonale tekgigantene langt større økonomisk evne til enn lokal industri. Datasentre bygd i Norge har selvfølgelig ingen mulighet til lagre landets «egne data», som ville vært av betydning for landets sikkerhet og beredskap, til det har de amerikanske dataselskapene (og Trump) altfor stor makt. Disse store selskapene er kun ute etter den norske strømmen som de får billig gjennom egne avtaler. Forsvarsindustrien kjemper for egen og nødvendig plass i køen.

Derfor er prognosene om hvor mye kraft landet trenger avhengig av hva vi ønsker å bruke kraften til. «Norge trenger mer kraft, fortere» er avhengig av om vi ønsker gi de internasjonale teknologigigantene fritt leide til billig norsk strøm, og innfører symbolske klimatiltak (les: sende gassen til brenning i Europa) som fordrer stor utbygging av vindkraft, og store ødeleggelser av norsk natur for å redusere utslipp.

Velure/Høyre mener altså at vetoretten og dermed idégrunnlaget om frihet må vike pga. nasjonale hensyn. Det blir argumentert med at kommunene vil bli mer positive hvis de får beholde mer av verdiskapningen. Men vindkraftanlegg skaper få varige arbeidsplasser, og datasentre langt færre enn lovet. Noen kommuner har tapt i rettssaker mot store utenlandske kraftselskaper (Vefsn kommune), eiendomsskatt på anleggene reduseres drastisk med årene, hvem skal rydde opp når anleggene skal demonteres osv.

Et virkemiddel for mer utbygging er innføring av «utredningsplikt», dvs. at kommuner der det er klart flertall mot utbygging vindkraft skal pålegges utredning, noe som vil ta tid og ressurser, og utbygger kan komme tilbake gang på gang med sine planer. En liten kommune blir som David mot Goliat mot de store (internasjonale) selskapene. Dette framstilles som at kommunene trenger mer kunnskap, det hele mens motstandernes argumenter stemples som desinformasjon, og til og med påvirket fra Russland.

Utbygging av vannkraft møtte også motstand, og mye natur gikk tapt. Men utbygging vindkraft har et voldsomt arealbruk som utbyggere/konsulentfirmaer underslår med ulike metoder som ikke regne med arealet mellom turbinene (som er utsatt for iskast det meste av vinteren), all veger og vegskuldre osv. Naturinngrepene blir store i vårt kuperte landskap med åser og fjell for ikke si, på øyer, langs kysten, og blir langt verre enn i mange land med flatt terreng, og der en ikke trengs massiv utbygging av veger.

250 m høye turbiner er dessuten langt mer synlig over større områder enn vannmagasinene. Utbygging kun i «grå områder» er en illusjon, og begrepet «uberørt natur» er streng slik at få områder spares. Da er ikke utslipp av mikroplast, bisfenoler og fugledød omtalt. Det er heller ikke funnet noen annen løsning på avfallet av 80 m lange vingeblad, enn å grave de ned.

Fylkeskommunen, politiske partier, Fornybar Norge vil fortsatt møte stor motstand mot utbygging vindkraft. Det er viktig at folk blir klar over alle de planlagte datasentrene sine voldsomme behov for strøm, at Stortinget regulerer strømkøen, og at lokalpolitikere ikke tror på tomme løfter om urealistisk mange arbeidsplasser. Og det er viktig å stoppe en utredningsplikt kommunene ikke trenger.