Herold

Høyere inflasjon og renter ligger bak endringen, sier regjeringen.

– Disse tallene er veldig alvorlige. Det er en bråstopp i bygging av boliger i Norge. Det er et problem både for de som bygger og for de som trenger bolig.

Det sier partileder i Rødt, Marie Sneve Martinussen.

Hun mener regjeringen må komme med en krisepakke til Husbanken, så de i større grad kan låne ut penger til folk.

Rødt-leder Marie Sneve Martinussen krever at regjeringen sørger for en krisepakke til Husbanken for å bidra til boligbygging.

I revidert statsbudsjett kommer det nemlig frem at regjeringen forventer mye mindre boligbygging enn de gjorde i høst.

Rødt-lederen får støtte fra den andre siden av det politiske spekteret.

– Dette viser at regjeringen har feilet totalt i boligpolitikken, mener stortingsrepresentant Erlend Wiborg (Frp).

Erlend Wiborg (Frp) mener endringen fra regjeringa viser at boligpolitikken deres har feilet.

Han mener grunnen er at det er for dyrt å bygge bolig, og peker på for mye byråkrati og det han kaller symbolske klima- og miljøkrav.

Peker på inflasjon og renter

Boliginvesteringene er den samlede summen av penger som brukes på å bygge eller forbedre boliger i et land.

– Høyere inflasjon og renter gjør at oppgangen i boliginvesteringene nå anslås svakere enn i nasjonalbudsjettet, skriver regjeringen i sitt forslag til revidert budsjett.

Da statsbudsjettet ble lagt fram i høst, forventet regjeringen en oppgang i boliginvesteringene på 11,7 prosent.

I revidert statsbudsjett var tallet nede på 3,2 prosent.

De forventer med andre ord en langt mindre økning i boligbygging enn de gjorde i høst.

NHO krever grep

– Regjeringens boligoptimisme sprekker i møte med virkeligheten.

Det sier Nina Solli, administrerende direktør i NHO Byggenæringen.

Hun mener regjeringen må komme med flere grep for å øke boligbyggingen.

– Når prognosene slår så feil, kan ikke politikken stå stille. Det er en krise i nyboligmarkedet. Nå trenger vi en politisk budrunde i Stortinget for økt boligbygging, sier Nina Solli.

NHO krever at regjeringen tar fem grep:

• Styrk Husbanken med 10 mrd. kroner i revidert budsjett.
• Infrastruktur som det offentlige skal overta vederlagsfritt i forbindelse med boligutbygginger, skal ikke belastes med moms.
• Sett tydelige tidsfrister for regjeringens arbeid med å redusere byggekostnadene.
• Gjeninnfør tilskudd til bygging av kommunale utleieboliger.
• Bygg eldreboliger- tilskudd til bygging av trygghetsboliger.

Bak skjema på boligbygging

Regjeringen har lovet å sette i gang bygging av 130.000 nye boliger innen 2030.

Men bare ett år etter at regjeringa lanserte dette målet, ligger de langt bak skjema, påpeker NHO.

• Ser man på hvor mange boliger det er gitt tillatelse til å bygge, ligger de rundt 10.000 boliger bak skjema.
• Ser man på faktisk bygging, er gapet enda større på rundt 15.000 boliger bak skjema.

– Vi ligger litt bak, men vi jobber hele tiden med tiltak og har god tro på at vi skal kunne nå det, sier Skjæran til NRK.

Også i fjor bommet regjeringa på anslaget for boliginvesteringene.

I statsbudsjettet for i fjor forventet regjeringen en vekst på 12,1 prosent. Så nedjusterte de det til 6,5 prosent i revidert budsjett i mai 2025.

For optimistisk

– Anslaget nedjusteres jo etter ei faglig vurdering. Det er ingen politisk påvirkning på det, sier kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran (Ap).

– Og det har vel sin bakgrunn, vil jeg tro, i at anslagene har ligget for høyt, og vært for optimistiske de siste åra, sier han.

Kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran (Ap) sier regjeringen hele tiden jobber med tiltak for å øke tempoet i boligbyggingen.

Regjeringen har gjort flere tiltak for å øke boligbyggingen, sier Skjæran til NRK onsdag morgen.

Blant annet peker han på forenkling av plan- og byggesaksprosesser og gjennomgang av byggeregler fra den forrige regjeringen.

– NHO Byggenæringen er skuffet over at det ikke kommer noen tiltak for å motvirke nedgang i byggenæringen. Hvorfor kommer ikke det?

– Vi jobber hele tiden med tiltak. Men de tiltakene vi ruller ut, hører ikke nødvendigvis hjemme i revidert nasjonalbudsjett. Vi har styrket rammen til Direktoratet for byggkvalitet år for år for å få økt tempoet i plan- og byggesaksbehandlinger, sier Skjæran og fortsetter å ramse opp flere tiltak.

– Du nevner mange grep. Men er det nok, og er grepene gode nok?

– Det viktigste for meg er at vi gjør noe med det som vi kan gjøre noe med. Så må vi i tillegg ha trygge, ansvarlige budsjetter, sånn at vi sørger for at ikke budsjettpolitikken til regjeringa bidrar til prisvekst.