Harstad Tidende holder til i Harstad og er regionavis for kommunene Harstad, Tjeldsund, Kvæfjord, Evenes og Ibestad

Nei til tvang – ja til levende lokalsamfunn

Du leser nå en meningsartikkel. Den uttrykker skribentens mening.

Skrevet av Birger Holand (Sp), ordfører i Kvæfjord kommune

Som ordfører i Kvæfjord – en distriktskommune med rundt 2 900 innbyggere – reagerer jeg med uro på signalene om at staten ved kommunalminister Bjørnar Skjæran (Ap) nå vurderer å bruke tvang for å slå sammen kommuner.

For oss er ikke kommunen bare en administrativ enhet. Kvæfjord er et lokalsamfunn der folk kjenner hverandre, der beslutningene tas nært dem det gjelder, og der avstanden mellom innbygger og folkevalgt er kort. Det er en styrke – ikke et problem som skal løses.

Når det nå tas til orde for tvangssammenslåing, er det grunn til å minne om erfaringene fra forrige reform. Mange steder opplevde man økt avstand til beslutningene, mer byråkrati og liten dokumentert økonomisk gevinst. For er ikke en av de få gevinstene med sammenslåing sentralisering av tjenester og tilbud til innbyggerne?

Det er interessant å lese riksrevisjonens rapport – samhandling om eldre som nettopp er offentligjort. Der er en av hovedfunnene at eldre i sykehusenes vertskommuner bruker spesialisthelsetjenestene mer enn eldre i andre kommuner. Dette er utfordrende for kapasitetene til lokalsykehusene og går ut over tjenestetilbudet for resten av regionen.

Det er jo ikke slik at større alltid er bedre, det viser jo blant annet de økonomiske resultatene over tid i Tromsø og Bodø .

Fra et ordførerståsted i en liten kommune blir dette også et spørsmål om tillit. Har staten tillit til at vi lokalt er best i stand til å finne løsninger for våre innbyggere? Eller mener man at løsningene først blir gode når de bestemmes lengre unna?

Kvæfjord, og mange kommuner som oss, kjenner godt på de økonomiske utfordringene. Men løsningen er ikke å viske ut lokalsamfunnsgrenser med tvang. Løsningen er bedre og mer forutsigbare rammevilkår – slik at vi kan levere gode tjenester der folk faktisk bor.

Jeg vil også stille det helt grunnleggende spørsmålet: Hvilke kommuner er det som skal slås sammen? Hvem bestemmer det – og på hvilke premisser? For oss som står midt i det lokaldemokratiet dette gjelder, er det avgjørende at slike spørsmål ikke blir avgjort over hodet på folk.

Som ordfører er jeg valgt for å ivareta innbyggernes interesser. Da kan jeg ikke stille meg passivt til at Arbeiderpartiet åpner for statlig tvang som kan endre kommunekartet uten lokal forankring.

Et annet godt eksempel er regjeringens retning på Revidert nasjonalbudsjett. Her åpner arbeiderpartiregjeringen for å ta inn langt mer skatter og avgifter enn beregnet i statsbudsjettet. Samtidig er de ikke villig til å bruke mer penger for å lette hverdagen for folk og bedrifter.

Innbyggerne i Kvæfjord har ikke et øre å gi i avgiftsøkninger. Jeg håper at partiene som forhandler med Ap kommer til å kjempe for tiltak som hjelper folk med hverdagsøkonomien, sikre spesielt bygg og anlegg , landbruk og lokalt næringsliv gode vilkår og trygge viktige velferdstjenester som skole, barnehage og eldreomsorg.

Norge er et land med store avstander og ulike forutsetninger. Nettopp derfor trenger vi sterke lokalsamfunn – ikke større avstand mellom folk og beslutninger.

Som ordfører i en distriktskommune så er jeg klar og tydelig: Vi trenger mer tillit til lokaldemokratiet – ikke mindre. Og vi trenger politikk som bygger opp under levende distrikter, ikke svekker dem.