Herold

– Når vi lager gode steder å være i aktivitet, så bruker folk dem. Og når flere bruker dem, oftere, da bygger vi en friskere og mer inkluderende by, skriver Ole-Henrik Andersen og Elling Ellingsen.

I Sarpsborg har vi et folkehelsetiltak mange kommuner misunner oss: Kunstisen ved stadion. Den er åpen, den er for alle, og er et lavterskeltilbud i Sarpsborg som samler sarpingene i et stort antall. Barn som prøver skøyter for første gang, ungdom som møtes, voksne som får en god økt og litt sosialt på kjøpet.

Og familier som gjør noe sammen i hverdagen. Mange tusen sarpinger, og tilreisende fra nabokommuner, besøker hver vinter kunstisen.

Skoler og barnehager besøker isen gjennom hele vinteren.

Når det nå diskuteres å bygge en Aktivitets hall over kunstisen, er det viktig å beskrive hva dette faktisk handler om.

Dette er ikke først og fremst en «bandyhall». Dette er en mulighet til å videreutvikle en særdeles populær møteplass som allerede brukes mye, og gjøre den mer tilgjengelig, mer forutsigbar og mer brukbar gjennom en større del av vinteren.

Slik tenker vi folkehelse: Løsninger som treffer bredt, og som gjør det enklere for flere å være aktive oftere. Se «Folkehelsemeldinga» – St.meld. 15.

Anleggsdekningen i Sarpsborg er altfor lav

Sarpsborg har i underkant av 90 idrettslag med cirka 17.000 medlemmer. Dette høres jo bra ut, men sammenlignet med landsgjennomsnittet er andelen medlemmer i idretten pr. innbygger i Sarpsborg helt på bunnen.

Vi ligger også i bunnsjiktet på landsbasis når det gjelder idrettsanlegg pr. innbygger ifølge Norsk Idrettsindeks fra Telemarks-forskning (337 plass av 356 kommuner).

Tilgjengelighet på idrettsanlegg og antall aktive i idretten henger jo til en viss grad sammen. Videre er det slik at i Sarpsborg er idrettsanleggene i stor grad bygd og eid av idrettslagene, ikke av kommunen.

Dette er helt motsatt av hva det for det meste er ellers i Norge. Dette medfører at Sarpsborg kommunes utgifter til idrett og idrettsanlegg ligger i nedre del av lista over norske kommuner.

Lav terskel, og gratis utstyr betyr noe

Det som gjør kunstisen så viktig, er at den er der for alle. Økonomi er fortsatt en viktig barriere for deltakelse i fritidsaktiviteter, noe både Bufdir og Norges idrettsforbund har dokumentert. Skattkammeret på stadion gjør terskelen enda lavere med utlån av gratis utstyr.

Når folk kan møte opp uten å kjøpe dyrt utstyr, blir dette et reelt inkluderingsgrep. Da når vi også dem som ellers ofte faller utenfor. Se Fritidserklæringen.

Flere bruksmåneder gir mer aktivitet

Vinteren i Østfold er ikke stabil. Mildvær, regn og vind korter ned sesongen og gjør bruken mer uforutsigbar. Og all forskning på klima, viser at uten et tak over isen, vil sesongen bli kortere og kortere. Med tak over isflata kan aktiviteten holde seg mer stabil gjennom vinterhalvåret.

Det betyr mer aktivitet ut av et anlegg som allerede fungerer godt. Det betyr også bedre muligheter for både organisert og uorganisert aktivitet.

Skole og nærmiljø trenger flere aktivitetsflater

Vi ser samtidig at presset på anlegg og aktivitetsflater øker. Flere elever i området vil gi større behov for plass til kroppsøving og aktivitet på dagtid. Krusløkka skole er et godt eksempel, på en skole som er i et prekært behov for anlegg til å få ungdom i bevegelse.

En hall over kunstisen kan bli et viktig supplement for skoler i nærheten, og bidra til at flere barn og unge får mer bevegelse i skolehverdagen.

Trygghet og mindre utenforskap

Fokuset på å redusere utenforskap henger sammen med å lage trygge og gode arenaer for aktivitet og fellesskap på tvers av aldersgrupper. I dagens Sarpsborg samfunn er det viktig å legge til rette for å skape slike arenaer.

Forskning fra blant annet Ungdata viser at tilhørighet, aktivitet og trygge møteplasser er viktige faktorer for psykisk helse og forebygging av utenforskap blant unge.

Sarpsborg vil derfor tjene på å legge til rette for denne hallen, da den vil kunne bidra til å redusere disse faktorene blant barn og unge.

Flerbruk også utenfor is-sesong

Utenfor is-sesongen kan flata brukes til andre aktiviteter. Det kan avlaste andre anlegg og gi mer tid og plass til idrett, lek og hverdagsaktivitet. Når vi bygger, må vi bygge smart. Flerbruk er nøkkelen.

I Sverige fylles slike haller opp med andre idretter, i de månedene det ikke er is. Det settes inn utstyr for basket, tennis, innebandy, bordtennis, fotball og det legges ut matter for turn, kampsport og bryting.

Idrettsrådets standpunkt

Sarpsborg idretts- og aktivitetsråd er opptatt av gjennomførbare løsninger som gir mest mulig aktivitet for flest mulig. Vi mener derfor at hall over kunstisen skal utredes seriøst, med folkehelse og flerbruk som hovedformål.

Vi ønsker å bidra i et slikt arbeid sammen med kommunen, skolene, idretten og andre relevante aktører. Vil også nevne at Sarpsborg Bandyklubb, på eget initiativ, nesten har klart å fullfinansiere hallen. De vil bygge hallen, før de gir den ferdigstilte hallen «i gave» Sarpsborg kommune.

En utrolig innsats av et lite og inkluderende idrettslag. I Sarpsborg er bandy en idrett med en lang tradisjon, og uten et tak over isen, vil det antakelig ikke være mulig å drive med bandy som idrett i framtiden. Og både IHK Sparta og Sarpsborg skøyteklubb støtter en is- og aktivitetshall ved stadion.

For dette handler til slutt om noe ganske enkelt: Når vi lager gode steder å være i aktivitet, så bruker folk dem. Og når flere bruker dem, oftere, da bygger vi en friskere og mer inkluderende by. For det handler om hva slags by vi ønsker å være.

En by med flere møteplasser, mer aktivitet, mindre utenforskap og flere barn, unge og voksne i bevegelse.

Vil skrote planene om bandyhall

Bane NOR åpner for at bandyhallen kan bygges 15 meter fra jernbanelinja