Herold

Hommersåk-elevene regnet og analyserte seg til landsfinalen. Én av dem er blitt landets nest beste – individuelt. Bak suksessen står samarbeid, inkludering – og en helt spesiell terning.

Fire representanter fra Hommersåk gjorde det i april skarpt i Unge Abel, et årlig «Matte-NM» for niendeklassinger. Hele 4700 elever deltok i starten.

Klasse 9A leverte så gode besvarelser i de innledende rundene at fire elever ble Rogalands representanter i landsfinalen på Gardermoen. De kom til semifinalen.

– Veldig gøy å være med, fastslår Kristina Håvarstein-Ystanes (15).

Konkurranse om tall, mønster, geometri og logikk på et luksuriøst flyplasshotell var en fin avveksling for niendeklassingene.

– Det var gøy å få møte elever fra andre skoler. Det ble både kjekt og sosialt, sier Selihom Eyob Sebhatleab (15).

– Vi får mer kompetanse. Dessuten slapp vi jo vanlig skole i to dager, sier Marius Halsne Skjørestad (15) og humrer.

Ble nummer to i Norge

En av 9A-elevene har dessuten levert oppgaver som gjorde ham til landets nest beste i Kengurukonkurransen. Der sender enkeltelever inn besvarelser på tall-, mønster-, geometri- og logiske oppgaver. Rundt 15.000 elever deltar, og Einar Moi (14) endte i den ypperste norgeseliten på sitt klassetrinn.

– Da mattelærer Anne kom og sa «Gratulerer, du kom på andreplass i hele Norge», skjønte jeg først ingenting, sier Einar med et smil.

Da bragden gikk opp for ham, ble han naturlig nok glad, men helt fornøyd var han likevel ikke.

– Jeg ble ganske glad for at jeg hadde gjort det så bra, men jeg føler jeg kunne gjort det bedre, sier 14-åringen, som ennå ikke har bestemt seg for hva han ser for seg å studere videre.

Før denne praten innledes mattetimen i 9A. Etter hilsen tar mattelærer Anne Kjebekk fram en terning med tall fra null til ni og kaster den på bordene der elevene sitter i små grupper. Alle har et nirutet skjema foran seg, og de fyller inn tallene fra terningkastene på fritt valgt sted, i tur og orden. Etter ni terningkast er målet å ha kommet nærmest tallet tusen, spillets navn. Vinneren får et drops kastet til seg.

Oppvarming, spill og samspill

På bakrommet etterpå avkreves Kjebekk forklaring på hvorfor hun bruker undervisningstid på noe som overfladisk betraktet kan virke som en slags bingo.

– Jeg starter mattetimene med et spill i en eller annen variant, og kaller det oppvarming. Da begynner man å bruke hodet, man begynner å tenke på tall, sier hun.

Litt av poenget er at disse oppgavene skal være lavterskel, og noen ganger spiller man på lag.

– Her er det ikke bare de som er gode i matte som vinner, det er mye flaks med i bildet, også. Jeg har ikke ført statistikk, men det er ikke mange i klassen som ikke har vunnet, forklarer pedagogen.

Dette kalles fellesskapende didaktikk på fagspråket – en undervisningsmetode som skal forebygge utenforskap ved å aktivt inkludere alle elevene.

– Alle skal med. Sandnes kommune jobber også mye med dette, sier Kjebekk.

Hun underviser både i matematikk, KRLE, samfunnsfag og naturfag, og er i tillegg kontaktlærer.

– Jeg blir kjent med dem helt fra de starter her og får en god relasjon. Det er det veldig godt å ta med seg inn i det faglige. Vi kjenner hverandre, vi vet hva elevene er gode på, det er en fordel. Du kan skape gode relasjoner som faglærer også, men jeg får mye mer tid og får et annet forhold til dem.

Hun har stor tro på samarbeid mellom elevene.

– De skal ikke bare sitte og løse alt på egen hånd, men hjelpe hverandre, når de driver med problemløsning. Én er god på noe, en annen på noe annet. Sammen kan de finne ut av det, sier læreren.

Hun er opptatt av at både bygdeskoler og andre offentlige skoler melder seg på i konkurranse med rene realfag-ungdomsskoler og andre privatskoler, de to sistnevnte preger ofte vinnerlistene.

– Her på Riska har vi en arbeidssom, god gjeng som er gode til å trene. Dessuten: De blir med på konkurransen. Det handler litt om dét, også. Du vinner ikke en fotballkamp hvis du ikke stiller opp, sier Kjebekk.