Herold

Etter at Vindr kom med sine utbyggingsplaner for vindkraft i Marker i 2025, har vi fulgt med på utviklingen og observert selskapets fremgangsmåter.

På sine hjemmesider beskriver Vindr seg selv som et norsk fornybarselskap med store visjoner om å bli et ledende fornybarselskap i Nord-Europa. Dette «norske» selskapet er eid av Infra Via, et fransk privat equity-firma som spesialiserer seg på investeringer i faste aktiva – infrastruktur, kritiske metaller, eiendom – og teknologi. Et «equity-selskap» er et investeringsselskap som kjøper seg inn i bedrifter som ikke er notert på børs. De tilfører kapital og kompetanse for å øke verdien på selskapet, for så å selge seg ut med gevinst etter noen år.

Vindr har til dags dato ikke bygd et eneste vindkraftverk i Norge. De har blitt avvist i kommune etter kommune.

Hjemmesidene til Vindr er preget av fagre ord og glansbilder av hvordan selskapet legger vekt på å skape reell verdi for lokalsamfunn og kommuner med minimale naturinngrep, og med formål om å ha en positiv påvirkning på miljøet*.*De hevder også at positiv sosial påvirkning av samfunnet er viktig for dem. Dette gjentas gang på gang i sidene med selvskryt, og de unngår konsekvent å si noe om irreversible naturinngrep eller de negative påvirkningene for natur, dyreliv og mennesker.

Faktabeskrivelser og svar på spørsmål er både upresise og misvisende

Ett eksempel er hentet fra pressemeldingen 28.05.2025, der de kommer med en «fakta-beskrivelse» av konsesjonsprosessen: «Prosessen med godkjenning av vindkraftprosjekter ble i 2023 endret slik at både kommunen kraftverket ligger i og NVE må godkjenne vindkraftverket. Før man kommer dit må det gjennomføres en grundig konsekvensutredning, og prosjektene skal igjennom flere høringsprosesser før de eventuelt blir byggeklare».

Kommentar: Konsesjonsprosessen er en samordnet prosess for områderegulering og konsesjon og omfatter mange forskjellige faser før eventuell konsesjon vedtas. Til slutt, hvis det blir gitt konsesjon, kommer detaljplanen som viser endelig plassering av vindturbiner og anleggsveier, antall turbiner, turbinstørrelse og andre detaljer. Da har ikke lenger kommunen myndighet til å si nei, men er kun en høringsinstans på linje med naboer og andre berørte (se oversikt på regjeringen.no).

På Vindr sine hjemmesider med dokumenter for Marker, har de publisert et svarbrev til Marker Venstre. Her kommer Andreas Thon Aasheim med flere upresise, mangelfulle svar og misvisende påstander, noe vi ønsker å kommentere.

Vindr åpner sitt svarbrev med å takke for engasjementet og spørsmålene. Videre skriver de at de ønsker en åpen og faktabasert dialog om prosjektene i kommunen, og at de er opptatt av at beslutningstakere og innbyggere har tilgang til best mulig informasjon. Det er få av Aasheim sine svar som støtter denne påstanden.

Kommentarene våre kommer under de uthevede spørsmålene og svarene.

Hvordan kan dere garantere at helsekonsekvensene blir forsvarlig utredet når Helsedirektoratet selv sier at det ikke finnes anerkjent metodikk for slike utredninger?

Svar: «Det er riktig at Helsedirektoratet har påpekt at det ikke finnes én nasjonal, standardisert metodikk for helsekonsekvensutredninger knyttet til lavfrekvent støy og infralydfra vindkraft (…)».

Kommentar: Dette er i beste fall en halv sannhet. Fakta er at det ikke finnes anerkjent metodikk for å utarbeide helsekonsekvensutredninger. Dette er ikke knyttet bare til lavfrekvent støy og infralyd. En metodikk for utredning av helsekonsekvenser skal omfatte alle påvirkninger fra et vindkraftverk; alle typer støy fra turbiner og anlegg, natursorg, skyggekast, visuell forurensning og høyintense varsellyslys fra vindturbinene som blinker synkront. I tillegg skal også sumvirkningene av dette utredes.

Hvorfor bruker dere fortsatt Lden 45 dBA som hovedgrunnlag når denne grenseverdien ikke inkluderer lavfrekvent støy, infralyd eller amplitudemodulasjon – og dermed ikke viser den reelle belastningen for naboer?

Svar:«Lden 45 dB er den anbefalte grenseverdien fastsatt av norske myndigheter, herunder NVE, og er det juridiske referansepunktet vi er forpliktet til å bruke».

Kommentar: Grenseverdien for vindturbinstøy, Lden 45 dBA, er knyttet til en gjennomsnittlig støybelastning over et helt år. Vindturbiner i Norge produserer ca. 33- 35 % av oppgitt kapasitet, og det er ikke fastsatt noen øvre grense for hvor høy støyverdi befolkningen kan utsettes for når turbinene faktisk går. Dette gjør at støyen i lange perioder kan være langt over 45 dBA, men fremdeles være innenfor grenseverdiens årsgjennomsnitt. Grenseverdien er i praksis umulig å kontrollere og sier ikke noe om den faktiske støybelastningen folk utsettes for i de periodene turbinene produserer. For berørte naboer hjelper det lite at det er stille når det ikke blåser; det er de maksimale verdiene og de sammenhengende periodene med støy som medfører helsemessig ulempe.

Vindr sin beskrivelse av grenseverdien mangler en A som fra et akustisk ståsted forteller at store deler av den lavfrekvente støyen filtreres bort og dermed ikke blir en del av beregningene. Fordi mye av den dype duren fra turbinen ligger i de lave frekvensene, vil en dBA-måling ofte vise et mye lavere tall enn det som faktisk er fysisk til stede. Det er ikke uvanlig at forskjellen mellom en dBA-måling og en dBC-måling (som tar med mer lavfrekvent lyd) kan være på 20 dB eller mer for vindturbiner.

Vil dere legge frem beregninger av maksimalstøy og sammenhengende støyperioder – ikke bare årsgjennomsnitt?

Svar: «Konsekvensutredningen vil dekke mer enn bare årsgjennomsnittsverdier. Vi vil legge frem beregninger som viser støyvariasjoner over tid, herunder perioder med høy vindaktivitet, i tråd med kravene i plan- og konsesjonsprosessen».

Kommentar: Alle som har boliger og fritidsboliger innenfor 3 km fra planområdet må få vite nøyaktig estimerte støynivåer for sine eiendommer, både ved lav, middels og full produksjon. En gjennomsnittlig støybelastning over et helt år sier ikke noe om den faktiske støybelastningen folk utsettes for når turbinene produserer.

Kan dere vise et realistisk regnestykke som inkluderer risiko for verditap på boliger, økte helseplager, økte kommunale kostnader og mulige rettslige etterspill?

Svar: «(…) Vi tar innspillet om boligverdier til etterretning som ett av flere hensyn vi vurderer i prosjektutviklingen. Forskning på dette feltet gir sammensatte funn og er kontekstavhengig, det finnes ikke grunnlag for å legge til grunn at vindkraft generelt fører til verdifall på boliger. Konsekvensutredningen vil vurdere de samlede samfunnsmessige virkningene av prosjektene, og kommunen kan i planprogrammet stille krav om at dette og andre temaer belyses nærmere».

Kommentar: Det finnes flere internasjonale studier som viser at eiendomsverdi kan påvirkes, noe også NVE viser til på sine nettsider. En studie fra Kungliga Tekniska Högskolan (KTH) i Sverige viser en tydelig sammenheng mellom nærhet til vindturbiner og redusert eiendomsverdi. Eiendommer som ligger innenfor en radius på 2 kilometer fra vindturbiner opplever et verditap på mellom 19 % og 23 %. Studien indikerer at effekten kan merkes for boliger opptil 8 kilometer unna, og verditapet øker eksponensielt jo nærmere turbinene eiendommen er.

Verditapet påvirkes av flere faktorer som avstand, antall vindturbiner i synsfeltet og størrelsen på vindturbinene. I dag settes det opp mye større vindturbiner (270 m foreslått i Marker) enn det som var vanlig da studien ble gjennomført, noe som kan påvirke verditapet merkbart.

Når det gjelder konsekvensutredningen er det det viktig at både kommune og befolkning kommer med innspill og krav når utredningsprogrammet utformes og kommer på høring.

Hvordan vil dere sikre at kommunen får full oversikt over risiko for forurensning, når det ikke finnes et nasjonalt system som registrerer alle uhell – og Motvind har dokumentert 74 ulykker siden 2002?

Svar: Det er verdt å understreke at utslipp av mikroplast gjennom en rekke studier er beregnet til under 200 gram per år, per turbin. Dette er tall også Motvind har delt på sine Facebooksider, og må anses som allment akseptert. Til sammenligning vil et gjennomsnittlig kjøretøy på norske veier slipper ut rundt 1,9 kg mikroplast per år gjennom dekkslitasje, ifølge estimater fra NIVA og Miljødirektoratet.

Kommentar: Her prøver Andreas Thon Aasheim å gi inntrykk av at Motvind Norge aksepterer vindkraftbransjens tall for slitasjeforurensning. Motvind Norge har aldri akseptert vindkraftbransjens påstander om 200 gram slitasje i året pr. vindturbin. Det er flere studier som viser helt andre tall. Blant annet en rapport fra Mepex i 2020 som estimerer 50 kg i året/turbin. En nederlandsk rapport, RIVM-briefrapport 2022-0235 (RIVM tilsvarer norske FHI), estimerer et worst case scenario hvor utslippet er over 14 kg pr vindturbin pr år. Dette er estimater som Motvind Norge mener er realistiske og benytter i sine dokumenter. Disse studiene harmonerer betraktelig bedre med det vedlikeholdet som gjøres på vindturbinene i form av sparkling og maling på turbinblader med to til tre års mellomrom. Hvilke studier referer Aasheim til?

Når det gjelder slitasje fra bildekk, så er det lite relevant for naturen på Storåsen, Kroksætra og Eng, hvor mye dekkslitasje som havner i veigrøftene til E6 og E18. Bilbruk og kattehold er ofte brukte avsporinger i debatten om både forurensning, drap av fugler og innsekter.

Dette er et utvalg av de spørsmålene og svarene Vindr har publisert på hjemmesidene, da vi har konsentrert oss om forhold knyttet til folkehelse, støy, verditap og forurensning. Vi vil kommentere Vindr sine svar vedrørende minst 74 uhell ved norske vindkraftverk siden 2002 i et senere leserinnlegg.

Det er ingen grunn til at innbyggere og politikere i Marker kommune skal ha tiltro til et vindkraftselskap som svarer både upresist og villedende på spørsmål fra politikere og andre innbyggere. For Vindr handler dette om penger, ikke om hensyn til natur og mennesker.