Herold

Det var med undring jeg leste om 1. mai-markeringen i Sandnes, der stortingsrepresentant Morten Sandanger (AP) utpekte Sandnes Høyre som hovedmotstander og lovet å jobbe for å bytte ut den sittende ordføreren. I en tid preget av krig i Europa, høye priser og usikker renteutvikling, er det grunn til å spørre:

Er ideologisk konfrontasjon det viktigste nå?

I urolige tider blir det ekstra tydelig hvor sårbare gode løsninger er for ideologisk stivhet. Når politiske standpunkter låses fast i prinsipper i stedet for å se på hva som faktisk fungerer, kan det hindre praktiske valg som hjelper folk her og nå.

Verken næringsliv, kommuner eller velferdstjenester er tjent med at vi vurderer løsninger ut fra hvem som foreslår dem, i stedet for hva de faktisk oppnår. Spesielt i perioder med økonomisk usikkerhet bør vi være mer opptatt av hva som virker, enn av å forsvare ideologiske skillelinjer.

For folk flest handler hverdagen om strømregningen, matprisene og boliglånsrenten. Når økonomien strammer seg, trengs det mindre symbolpolitikk og mer ansvarlig styring.

Her går det et tydelig skille i norsk politikk. Borgerlig side vektlegger verdiskaping, forutsigbare rammevilkår og et konkurransedyktig næringsliv. På venstresiden legges det større vekt på statlig styring, omfordeling og økte offentlige utgifter. Uenigheten handler i bunn og grunn om hva som best sikrer både velferd og økonomisk bærekraft over tid.

Lignende ideologisk ulyd kommer fra Sandnes Arbeiderparti. Gruppeleder Arne Buchholdt Espedal raser mot ordfører Kenny Rettore fordi ordføreren roser kommunedirektørens arbeid med bostedsløse. Espedal mener Høyre «ikke prioriterer» boligsosialt arbeid etter et kutt på 80 millioner i handlingsplanen. Dette er klassisk opposisjonspolitikk. Man ignorerer at flertallet har brukt vesentlig mer enn budsjettert, sikret over 100 kommunale boliger for mer enn 300 millioner kroner og investert ekstra i prosjekter som leilighetshotellet på Lura.

I stedet for å erkjenne at Sandnes får nasjonal anerkjennelse for arbeidet, velger Ap å framstille det som et tilbakeslag. De glemmer også å nevne at Høyre har skjermet innbyggerne mot eiendomsskatt i en dyrtid. Å unngå å konkurrere med unge førstegangskjøpere i boligmarkedet er heller ikke uansvarlig, det er nøktern og ansvarlig politikk, slik innbyggerne selvsagt legger merke til.

I urolige tider er et sterkt næringsliv og en sunn kommuneøkonomi avgjørende. Mange borgerligstyrte kommuner viser at det er mulig å kombinere nøktern drift med gode tjenester til dem som trenger det mest.

Et bærekraftig velferdssamfunn forutsetter både et sterkt fellesskap og en økonomi som skaper verdier. Da må vi også prioritere politikken som legger til rette for nettopp det.

Til syvende og sist handler det ikke om hvem som vinner valget, men om hvilken politikk som faktisk leverer når det gjelder som mest.