Herold

Det er mye som uroer oss. Ulikheter i bydelen. Og krig og konflikter preger oss. Det kan være naturlig å spørre om det er håpløsheten som binder oss sammen. Eller er det 17. mai med barnetog og norske flagg.

Men i år også mange ukrainske, palestinske og forhåpentligvis flagg fra hele verden. Og dagen er for alle – også dem som ikke har hørt om 1814, 1905 og 1945.

For Norge må ikke ende med å bli et geografisk område høyt mot nord hvor forskjellige grupper lever i parallelle samfunn med vidt forskjellige normer om hva som er riktig og galt. Vi må forstå hverandre, ikke bare språklig, men også når det gjelder hverandres handlinger og levemåte.

Men noe må ligge i bunn og samle oss. Flagget? Men hvor norsk er identitetstegnet flagget? Ikke så mye. Korset er i hvert fall importert fra Rom. Og hva Vår Herre angår, så er Han vel heller ikke norsk!

Å være norsk er å være en del av et fellesskap, et fellesskap som hviler på noen helt grunnleggende verdier. Norge er et demokrati. Et rettssamfunn. Et velferdssamfunn. Det betyr at samfunnet bygger på en grunnleggende respekt for det enkelte menneske og dets frihet. Med frihet mener vi blant annet personlig frihet, ytringsfrihet, friheten til å tenke og tro – altså frihet til å være forskjellig.

1. mai er dagen for å møtes som likeverdige. Men hvis man skal være en del av det norske fellesskapet, er det noen helt klare demokratiske spilleregler som er hevet over enhver debatt. Og det er viktig – vi har alle selv et ansvar for å bli en del av fellesskapet. De grunnverdier vi har og verner om er ikke ekskluderende. De er inkluderende. Det er vårt frihetsbegrep som skaper rom for mangfoldet.

Velger man å leve annerledes, f.eks. ved ikke å lære norsk, så utelukker man seg selv fra fellesskapet og derved fra å bli skikkelig integrert i det norske samfunn. Og hvis integrasjonen skal lykkes, er det ikke kun en sak for politikere og offentlige myndigheter. Skolen, lag og foreninger og arbeidsplassen er glimrende steder for nye borgere å bli introdusert i de norske verdier og normer.

Vi må huske våre forfedre som vokste ut av fattigsamfunnet og bygde opp et samfunn hvor de tok vare på hverandre og brydde seg. Alt var selvsagt ikke like rosenrødt, men de gamle bygde på solide verdier som nå må læres på ny og vedlikeholdes. På arbeidsplass, skole, i familien og i vennekretsen, i lag og foreninger og gjennom politisk virksomhet fikk de en livserfaring og en trygghet bygget på verdier og normer. Det er dette limet som etter min mening nå er i ferd med å løsne og som igjen må festes. Det må stå dentalt 17. mai.

Likevel – vi må åpne opp og tenke nytt, utradisjonelt og annerledes om det å være norsk.

For det er noe som må kunne samle de langt fleste av oss selv om vi er svært forskjellige. Det er dyder som kjærlighet, redelighet, mot, tapperhet og nestekjærlighet. Det er dette limet som etter min mening nå er i ferd med å løsne og som må festes på nasjonaldagen.

Det Norge jeg identifiserer meg med, er et åpent og kosmopolitisk, som ikke er redd for den store verden utenfor kongeriket. Jeg er ikke redd for det nye og ukjente. Vår multikulturelle «norske» identitet er svært velegnet i vår globaliserte tidsalder. Mange av oss er verdensborgere som er i stand til å åpne opp og tenke nytt, utradisjonelt og annerledes om det å være norsk. Vi trenger 17. mai til det!

God 17. mai i et flerkulturelt lokalsamfunn med mangfold og spenninger!