Herold

Hvor kritisk er egentlig innsparingen når bygget fortsatt skal driftes, skolebarn og lærere fortsatt tilhører den samme enheten, og barnehagen videreføres med et voksende elevgrunnlag?

Ap skriver at «dette ikke er en beslutning de tar lett på», og det tror jeg heller ikke. Jeg tviler ikke på at ønsket om å sikre stabile fagmiljøer, god lærerrekruttering og et godt tilbud for barna er oppriktig ment. Nettopp derfor er det også viktig å si tydelig fra når vi mener konsekvensene av et vedtak vil gjøre mer skade enn gagn.

Det bør være flere enn to i klassen

Hillesøyskolen

Det er positivt at Ap nå sier at Kattfjord og Brensholmen må sees i sammenheng. For det er akkurat det vi foreldre, ansatte og engasjerte innbyggere har forsøkt å forklare i over et år.

Kattfjord og Brensholmen er ikke to separate skoler. Dette er Hillesøyskolen, én skole med to avdelinger. Derfor blir også formuleringen om at «det bør være flere enn to i klassen» ganske misvisende. Den skaper et bilde av barn som sitter alene og isolert i et lite klasserom langt ute i distriktene. Men det er ikke virkeligheten.

Og kanskje er det her debatten har havnet i et ensidig spor: For sett fra sentrum virker det som om «større» automatisk betyr «bedre». Men for barn er ikke nødvendigvis mest mulig støy og størst mulig grupper det samme som en trygg og god skolehverdag.

LINN HUSTAD, bio

Kattfjord-modellen gir nemlig barna noe veldig verdifullt: ro, trygghet og nærhet i hverdagen. Samtidig som de også en del av et større fellesskap gjennom Hillesøyskolen.

De møter elevene på Brensholmen fast, har samme årsplaner for fag, samme overordnede mål for perioden, felles ukeplaner og jevnlige fellesarrangementer. F.eks. DKS-tilbud, Hillesøyskolens talenter, FORUT skoleløp, skidag, idrettsdag, juleavslutning, sommeravslutning, turdager, utflukter i nærområdet o.l..

Hillesøyskolen har altså allerede et tett faglig og sosialt samarbeid på tvers av avdelingene. Dette er en godt innarbeidet distriktsmodell, som leverer barnehage- og skoletilbud til et relativt stort geografisk område.

Derfor er det også vanskelig å forstå hvordan et «bedre og mer framtidsrettet skoletilbud» skal være å fjerne en avdeling som allerede fungerer som en del av et større faglig fellesskap. Hvis Kattfjord og Brensholmen faktisk skal sees i sammenheng, slik Ap nå sier, må man også forstå at det å amputere den ene delen svekker helheten.

Vi deler ønsket om gode fagmiljøer. Men rektor og lærerne ved Hillesøyskolen mener videre drift er fullt mulig innenfor dagens rammer. Ingen flere ansatte kreves. Fagmiljøet eksisterer allerede på tvers av avdelingene. Kanskje må det lyttes litt mer til de som driver skolen daglig før man konkluderer.

Vi mener at flere sider av saken må tas på alvor

Det blir også for enkelt når representantene for Ap skriver at dette «ikke er et valg for nedbygging av distriktene – det er et valg for barna». For barn lever jo ikke løsrevet fra lokalsamfunnene sine. Barn trenger et stabilt nærmiljø, trygghet og familier som kan bo der de ønsker å leve livene sine. Nettopp derfor er skole og barnehage så avgjørende å ha lokalt.

Barnehagen i Kattfjord er i vekst, og den er allerede vedtatt videreført. Den ligger i samme bygg som skolen, og driften av bygget skal derfor fortsette uansett. Barna skal fortsatt vokse opp i bygda, og de ønsker å være i Hillesøyskolen. Kommunen viderefører altså barnehagen fordi man ser behov og vekst, samtidig som man vurderer å fjerne skolen for de samme barna få år senere. Det er vanskelig å enes med logikken i det.

Elevgrunnlaget er jo heller ikke statisk, slik enkelte framstiller det. Før jul talte administrasjonen opp «kun tre barnehagebarn» her ute. I dag huser barnehagen ti barn. Prognosene peker mot 13 til høsten og 15 til våren. Tall videre er jo avhengig av produksjonen, og produksjon krever trygghet og stabilitet.

Området har akkurat nå tilgjengelige boliger og tomter. Familier ønsker å bo her. Men da må også kommunen vise at de kan ta distriktene på alvor.

Pengene rår

Hvor kritisk er egentlig innsparingen når bygget fortsatt skal driftes, skolebarn og lærere fortsatt tilhører den samme enheten, og barnehagen videreføres med et voksende elevgrunnlag?

Beklager, men dette framstår for meg som symbolpolitikk. Et forsøk på å vise handlekraft i møte med kommunens alvorlige økonomiske problemer, tross liten gevinst og store konsekvenser.

Jo klart, alle monner drar. Men noen kutt drar også utviklingen i helt feil retning.

Å fjerne skoletilbudet i Kattfjord sender et tydelig signal til unge familier om at framtida i distriktene er usikker. At velfungerende tjenester kan forsvinne, selv når barnetallene endelig stiger, og selv når fagmiljøet presenterer bærekraftige løsninger.

Det er et potensielt dyrt signal å sende for Tromsø kommune. Tromsøya er allerede presset på kapasitet, boligmarkedet er under stort press, og kommunen snakker samtidig om behovet for vekst og framtidig bosetting.

Skal Tromsø kunne vokse videre i årene som kommer, blir man nødt til å ta i bruk mer av distriktene enn man gjør i dag. Da framstår det svært kortsiktig å bygge ned noe av det viktigste grunnlaget familier trenger for å kunne bo der.