Herold

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) uttrykker bekymring over at russiske etterretnings- og sikkerhetstjenester aktivt forsøker å rekruttere ukrainere bosatt i Norge. Målet er å innhente sensitiv informasjon, kartlegge ulike forhold, eller få utført annen ulovlig virksomhet som kan tjene russiske interesser.

I dag er det om lag 100.000 ukrainere i Norge spredt over hele landet. PST skriver at dette ,vil bli en "særskilt utfordring i tiden fremover."

Avsnittsleder Atle Tangen i PST understreker at problemstillingen er relevant for de fleste kommuner og distriktssamfunn.

– Hensikten med disse rekrutteringsforsøkene er å få tak i informasjon, kartlegge ulike forhold eller utføre andre oppdrag i Norge. Informasjonen som innhentes kan bli brukt til å utføre påvirkningsoperasjoner eller forberede sabotasjeaksjoner, skriver tangen i pressemeldingen fra PST.

PSTs nasjonale trusselvurdering for 2026 fremhever en forventet økt aktivitet fra russisk etterretning i Norge. Tangen forklarer at handlingsrommet for russiske etterretningstjenester i Norge er blitt redusert siden fullskalainvasjonen av Ukraina. Dette tvinger dem til å tilpasse sine metoder, og forsøk på å rekruttere ukrainere er et direkte eksempel på denne tilpasningen.

Rekrutteringsforsøkene foregår både digitalt og fysisk. Ukrainere kan bli utsatt for press eller trusler, ofte rettet mot familiemedlemmer som befinner seg i russiskokkuperte områder i Ukraina, skriver PST. Det kan også tilbys belønning der det kan eskalere fra frivillighet til bruk av press. I noen tilfeller kan de russiske tjenestene opptre fordekt, slik at de rekrutterte ikke nødvendigvis forstår hvem de utfører oppdrag for.

Russisk etterretning kartlegger potensielle mål grundig, og skaffer seg oversikt over deres bakgrunn fra Ukraina, familieforhold, kontakter i hjemlandet, yrkesbakgrunn og hva de nå gjør i Norge. Innledende kontakt er ofte vennlig, men kan gradvis utvikle seg til krav om å skaffe til veie opplysninger om arbeidsplass, sosiale omgangskrets eller andre forhold.