Herold

Vi har alle et ansvar for at landsdelen har samfunnskritisk infrastruktur – men Statnett sitter med nøkkelen.

Engasjementet rundt kraftsituasjonen i Nord‑Norge er både forståelig og nødvendig. Når Statnett stanser videre reservasjon av nettkapasitet nord for Saltfjellet, berører det framtida til oss alle.

NHO Arktis representerer om lag 2 300 bedrifter og rundt 28 000 årsverk i Troms, Finnmark og på Svalbard. Våre medlemmer spenner fra små familiebedrifter til større industrivirksomheter, fra sjømat, reiseliv og transport til teknologi, bygg og energi. Fellesnevneren er ikke vekst for enhver pris, men behovet for forutsigbar tilgang på kraft for å kunne utvikle, omstille og skape arbeidsplasser lokalt.

Derfor er Statnetts beslutning alvorlig. Denne gangen handler det ikke om å avslå konkrete prosjekter, men om å redusere muligheten til å reservere framtidig kapasitet. I praksis betyr det at nye investeringer nord for Saltfjellet – rundt to tredeler av Nord‑Norge – mister forutsigbarhet. Bedrifter som allerede står i kø, har ikke lenger noe klart tidsperspektiv å forholde seg til. Nye aktører kan ikke engang stille seg i kø. Resultatet er ikke bare stopp i nyetableringer, men også stopp i grønn omstilling som allerede er i gang og som er avgjørende for konkurransekraften til bedriftene. Vi mister muligheten til utvikling, omstilling og ikke minst beredskap.

Det vises ofte til at det allerede ligger inne rundt 1 100 MW i reservert kapasitet i landsdelen, noe som tilsvarer en betydelig økning sammenlignet med dagens forbruk. Det er riktig at kraftetterspørselen i nord er i kraftig vekst – og det er i seg selv et positivt tegn. Det viser at Nord‑Norge er attraktivt for nye investeringer og nødvendig omstilling. Samtidig er mye av denne kapasiteten allerede bundet til konkrete prosjekter, og i flere områder er nettkapasiteten fullt utnyttet. Når muligheten for nye reservasjoner stanses, betyr det i realiteten at viktige prosjekter som ennå ikke er modne nok til å stå i kø, blir skadelidende.

I køen ligger blant annet elektrifisering av havner, neste kontrakt på grønne busser i Troms fylkeskommune, samt viktige klimatiltak i sjømatnæringen og industrien. Når det ikke lenger tillates tilknytning på vilkår, og frigjort kraft ikke kan fordeles videre i køen, forsvinner handlingsrommet fullstendig. Det er dette næringslivet reagerer på.

For å forstå alvoret, må vi være konkrete: I deler av landsdelen, som Øst‑Finnmark, Lofoten og Vesterålen, er grensen for nytt forbruk satt til 1 MW. Det høres kanskje mye ut, men i praksis tilsvarer det bare to moderne hurtigladere for elbil. Selv 5 MW, som ofte omtales som «stort industriforbruk», er beskjedent i næringssammenheng – det er omtrent det et moderne settefiskanlegg trenger. Når slike nivåer ikke lar seg realisere, sier det seg selv at både omstilling og ny verdiskaping stopper opp. Dette er ikke teoretiske problemstillinger, men utfordringer som allerede rammer konkrete arbeidsplasser og lokalsamfunn.

Det mest bekymringsfulle er tidshorisonten. Når permanente løsninger først kan være på plass om 15-20 år, vil dette sette samfunnsutviklingen på pause. Det er et scenario Nord‑Norge ikke har råd til.

Derfor har NHO Arktis over tid samarbeidet tett med fylkeskommuner, kommuner, kraft‑ og nettselskaper, næringsforeninger og andre aktører gjennom blant annet Kraftløftet. Etter Statnetts beslutning er dette arbeidet ytterligere intensivert. Nå må vi få klarere svar på hva som faktisk er mulig – og når. Skal vi lykkes i nord, må vi alle bidra.

Ansvaret ligger i førsteomgang på staten. Statnett kan bygge mer nett raskere og ta i bruk teknologi som drifter nettet mer effektivt. Vi trenger et Statnett som er transparent, proaktivt og samspillende. I tillegg må vi i større grad produsere den krafta vil har behov for selv. Styrket kraftnett – og mer regional produksjon - er nøkkelen til å kunne øke kraftforbruket i Troms og Finnmark. Vi må jobbe med rammebetingelsene for kraftproduksjon. Det er nødvendig for å sikre en av de viktigste innsatsfaktorene for samfunnsutvikling i fremtiden.