Herold

Gang på gang hører vi om trailere som står fast, biler som havner i grøfta og trafikkfarlige situasjoner når været slår om.

E6 er livsnerven i Finnmark.

Den binder lokalsamfunn sammen, sørger for at varer kommer fram, og gjør det mulig for folk å komme seg trygt til jobb, skole og sykehus.

Nettopp derfor er det vanskelig å forstå hvorfor strekningen gjennom Rafsbotnlia fortsatt får være et kjent risikopunkt uten at nødvendige tiltak kommer raskt nok.

Gang på gang hører vi om trailere som står fast, biler som havner i grøfta og trafikkfarlige situasjoner når været slår om.

Når vinteren kommer, virker det som om mange allerede vet hva som venter: kolonnekjøring, stengte felt, glatte bakker og usikker ferdsel. Dette er ikke bare frustrerende – det er et spørsmål om trafikksikkerhet.Det holder ikke å lappe på problemene hver gang noe skjer. Vi trenger langsiktige løsninger.

En europavei i nord må være dimensjonert for nordnorske forhold. Næringslivet er avhengig av stabile transportårer, og vanlige folk skal kunne ferdes trygt uten å frykte at veien blir stengt eller at tunge kjøretøy mister kontrollen.Rafsbotnlia er ikke et nytt problem.

Hendelser på strekningen har blitt omtalt i en årrekke, med vogntog som sperrer veien og trafikkaos når forholdene blir vanskelige.

Derfor må både Statens vegvesen og politikerne ta dette på alvor. Vi trenger konkrete tiltak, enten det handler om bedre vintervedlikehold, rassikring, utbedring av veibanen eller større investeringer i hele strekningen. Nord-Norge kan ikke fortsette å være området der folk forventer dårligere standard og mindre satsing.

Det er på tide å spørre: Hvor mange hendelser må til før Rafsbotnlia blir prioritert?

Veiene i Finnmark er ikke bare streker på et kart. De er hverdagen vår.

Kim Hammari, Alta INP