Herold

Under Ol i 1928 kommanderte legendariske Ole Reistad til laget sitt før en lang og bratt utforbakke, at det måtte bli samling i bånn. Kun på den måten kunne de ta igjen sine konkurrenter i den for lengst glemte OL grenen patruljeløp på ski.

Senere har dette begrepet blitt brukt når det gjelder å sette ny kurs og retning når saker har gått på tverke eller ikke lykkes.

Om Lødingen trenger å samles i bånn kan diskuteres. Men det er åpenbart at vi som innbyggere i kommunen trenger å brette opp ermene for å sikre et bærekraftig samfunn.

I den senere tid har det kommet en rekke dårlige nyheter i forhold til bedrifter og næringsaktivitet som legges ned eller flytter sin virksomhet. Gode nyheter har en tendens til å drukne i det som oppleves som et hav av dårlige nyheter.

I skrivende stund kan det se ut som Lødingen nå ser ut til å komme seg ut av ROBEK-listen. Dette er en positiv sak. Men dette skyldes ene og alene ekstraordinære midler tilført fra havbruksfondet. Havbruksfondet er et resultat av solide private bedrifter. Det betyr heller ikke noe annet enn at kommunestyret har frihet til å selv bestemme over økonomien. Om det siste er en god nyhet gjenstår å se!!

I 2027 er det kommunevalg. Og det er i den konteksten jeg mener vi må brette opp ermene – SAMMEN.

Først og fremst må politisk krangel og kniving legges til side. Alle som skal inn i dette kommunestyret må skjønne at politiske prinsipper og sentrale partiprogram må legges til side. Et godt forslag er et godt forslag, uavhengig av partitilhørigheten til den som fremmer forslaget. Jeg håper den neste 4-årsperioden kan bli preget av konstruktivitet og samarbeid til det beste for kommunen.

Videre må vi erkjenne at kapitalen sitter hos det private næringsliv. Det må derfor raskt etableres gode samarbeidsorganer med lokalt og eksternt næringsliv.

Videre må man i samarbeid med næringslivet sette kompasskurs mot realistiske mål for satsning. Med Lødingens geografi ligger det godt til rette for en rekke satsningsområder. Personlig mener jeg at fire områder kan peke seg ut:

• Reiseliv,
• Logistikk/transport,
• Fiskeri
• Beredskap

Men til syvende og sist er det næringslivet som må satse penger og se mulighetene. Utvikling skapes, den vedtas ikke

Så hva kan en fattig kommune bidra med i så måte?

Først og fremst kan kommunen bidra med å sørg for at reguleringsplaner til enhver tid er oppdatert. Videre kan kommunen bidra med hurtig og rask saksbehandling av søknader hvor mottoet må være at dette kan la seg gjøre – svaret er alltid i utgangspunktet JA.

Kommunen og ordfører kan bidra som katalysator når det gjelder å være arena for møteplasser mellom det offentlige og det private næringsliv.

Kommunen og ordfører bør bruke mye tid på å selge kommunen inn mot aktører som passer til strategien. Å bruke tid, penger og krefter på forhold som ikke er definert i en strategi, gir etter min mening lite effekt.

Skulle vi slumpe til å få noen nye offentlige arbeidsplasser, så skal vi selvfølgelig ikke si nei. Men storsamfunnet har over tid tatt fra oss en rekke slike arbeidsplasser, og det er etter min mening lite realisme i at det plutselig skulle ramle en rekke offentlige stillinger i hodet på oss. Det er derfor betydelig mer bærekraft i å samarbeide med det private næringsliv.

Alt henger sammen med alt – og en økning i næringslivet vil også kunne gi oss flere innbyggere. Flere innbyggere bidrar til økte rammetilskudd fra staten. Samtidig kan det bidra til vi opprettholder arbeidsplasser på skolen, barnehagen og sykehjemmet. Skattetilgangen til kommunen vil derfor også øke. Dette er å slå inn åpne dører for de fleste. Men det er noen ganger viktig å gjenta det åpenbare.

For å tiltrekke seg nye bedrifter og innbyggere så kan det også være lurt å gjøre det litt trivelig rundt oss. Her har kommunen et betydelig ansvar med tanke på å få sanert gamle bygg, holde ved like de bygg vi skal ta vare på, og ikke minst sørge for at det kommer asfalt på veiene.

Det ligger også et betydelig inntektspotensial for kommunen i eiendommer som står til forfall.

Det ble i sin tid gjennomført en folkeavstemming om eiendomsskatt i Lødingen. Et overveldende flertall stemte nei til denne skatten. Tiden er kommet for å redusere denne skatten med mål om å fjerne den helt. Så vil noen si at det ikke vil gå, og at det vil være galskap. Til det vil jeg si at en slik reduksjon eller fjerning kan gi et fortinn for næringsliv som ønsker å etablere seg. Og som kjent – flere bedrifter, flere innbyggere og igjen økt ordinær skatteinngang.

Lødingen er kjent for et blomstrende foreningsliv. Men med færre innbyggere blir det også vanskelig å holde liv i alle lag og foreninger. Gode lag og foreninger er med på å gi bolyst. Flere innbyggere gir flere hender også i forhold til lag og foreninger. Lag og foreninger legger også igjen betydelige beløp hos vårt næringsliv. Igjen henger alt sammen med alt.

Jeg mener at fremtiden for Lødingen er lys om vi evner å dra i samme retning. Jeg mener fortsatt at det ikke er «samling i bånn» men at det er på tide å brette opp ermene – alle sammen.

En god venn av meg sier: Det du ikke gjør selv – blir ikke gjort.