Byrådet sender nå temaplanen «Like muligheter fra start» på høring. Planen skal sikre tidlig og mer systematisk innsats i språk, lesing, skriving og regning – allerede fra barnehagealder.

Slår alarm om språk og lesing i Osloskolen: – Sitter i et klasserom uten å forstå det som blir sagt

Byrådet sender nå temaplanen «Like muligheter fra start» på høring. Planen skal sikre tidlig og mer systematisk innsats i språk, lesing, skriving og regning – allerede*fra barnehagealder.*

Dette er første gang en politisk sak ser barnehage, skole og aktivitetsskolen (AKS) i Oslo i sammenheng. Målet for planen er tydelig: å løfte alle barn og unge gjennom hele utdanningsløpet med tidlig og målrettet innsats i språk, lesing, skriving og regning.

Språk er nøkkelen til integrering

– Like muligheter fra start betyr at ingen barn skal stille bakerst i køen på grunn av et utgangspunkt de ikke selv har valgt. I Oslo i dag finnes det barn som sitter i et klasserom uten å forstå det som blir sagt. Det er en utvikling vi ikke kan akseptere. Byrådets ambisjon er klinkende klar: Hvert eneste barn i Oslo skal kunne norsk godt nok til å følge undervisningen, og lære det de trenger for videre utdanning og jobb, sier byrådsleder i Oslo, Eirik Lae Solberg.

Overgangen fra barnehage til skole og aktivitetsskolen (AKS) er en sårbar fase for mange barn som trenger ekstra støtte i språkutviklingen. I dag har nær 14.000, eller én av fem elever i Oslo, behov for særskilt språkopplæring (SSO), og disse elevene er overrepresentert blant dem som senere i skoleløpet får lave karakterer og har større sannsynlighet for ikke å fullføre og bestå videregående opplæring. På 5. trinn ligger 20 prosent av elevene i Osloskolen på det laveste mestringsnivået på nasjonale prøver i lesing. Disse elevene vil streve med å lese og forstå en tekst.

– Skolen er den største felles møteplassen på tvers av bakgrunn, og er dermed Oslos viktigste integreringsarena. Men integrering begynner ikke med skolestart – den begynner med språk. Et barn som kan norsk kan følge med og delta i samfunnet, sier utdanningsbyråd Julie Remen Midtgarden.

Det koster å ikke gjøre noe

Norge bruker milliarder hvert år på å reparere det som kunne vært forebygget. Unge som faller ut av skolen havner oftere utenfor arbeidslivet. Tidlig innsats i språk er en effektiv investering for samfunnet.

– Byrådet tror ikke at alle skal ende opp på samme sted. Men vi tror på at alle skal starte med de samme mulighetene til å velge hvem de vil bli. For et barn begynner den muligheten med å forstå det som blir sagt i klasserommet, sier Remen Midtgarden.

Byrådet peker på tre hovedutfordringer

Bak planen ligger et bredt kunnskapsgrunnlag. Temaplanen har definert tre hovedutfordringer, og retter innsatsen mot nettopp disse:

Varierende kvalitet på språkarbeidet i barnehage og skole
Mange elever strever med lesing, skriving og regning
Svake rammer for elever med rett til særskilt språkopplæring

Dette vil byrådet gjøre

Blant tiltakene som foreslås, er:

utvikle en ny Oslo-standard for språkarbeid i barnehagen, slik at tilbudet ikke varierer mellom barnehager.
styrke det helhetlige og systematiske språkarbeidet i barnehagen. Barn som trenger ekstra støtte skal få det mens det fortsatt gjør størst forskjell.
vurdere om Utdanningsdirektoratets kartleggingsverktøy i grunnleggende norsk kan benyttes for barn i barnehagen ved behov
innføre «Skoleklar» (førskole) siste år i barnehagen for å gjøre barna bedre forberedt til skole og AKS. Barna skal trene på det de trenger for å mestre skolen med det enkle målet at ingen barn skal møte skolen uforberedt.
etablere et helhetlig system for særskilt språkopplæring i Osloskolen

Fakta og statistikk

· Ett av fire barn som begynner i første klasse i levekårsutsatte områder har for svake norskferdigheter til å følge undervisningen, og trenger særskilt språkopplæring. (tall fra GSI)

· 22 prosent av elevene i Osloskolen har vedtak om «Særskilt språkopplæring». Mange av disse går ut av grunnskolen med lave grunnskolepoeng, og kan derfor stå i fare for ikke å fullføre videregående opplæring

· En av fem elever på 5. trinn ligger på det laveste mestringsnivået på nasjonale prøver i lesing. Det betyr at de har store utfordringer med å forstå og tolke tekst

· Om lag 40 prosent av elevene med innvandrerbakgrunn presterer på laveste nivå i lesing. For de øvrige elevene er andelen 13 prosent. 16 prosent av elevene med innvandrerbakgrunn skårer på høyeste nivå, mot 45 prosent av øvrige elever

· Omtrent 43 prosent av elevene med innvandrerbakgrunn presterer på de laveste mestringsnivåene i lesing på 8. trinn, mot 15,3 prosent av majoritetselevene

· SSB understreker at elevenes resultater på nasjonale prøver i regning påvirker sannsynligheten for å gjennomføre videregående opplæring i løpet av 5-6 år

· I 2025 gikk 93,1 pst. av alle barn mellom 1 og 5 år i Oslo i barnehage.

· Deltakelsen er fortsatt lav blant minoritetsspråklige barn. Blant de yngste, 1–2-åringene, var deltakelsen i 2025 kun 80 pst. Det er også store forskjeller mellom bydelene. I Bydel Stovner gikk for eksempel bare 69,6 pst. av 1–2-åringene i barnehage.

· 10–20 pst. av elevene i en klasse har en lese- eller språkforstyrrelse

Herold