Alt burde ligge til rette for at «Den femte dagen» kunne blitt en spennende og sjarmerende krim. Det er den virkelig ikke.

Storyen er som følger: Fire norske meglere er på kurs på den idylliske øya Koster utenfor Strømstad. De tar en kanotur i et stormfylt høstvær, og ved en brygge på Sydkoster finner de en mann liggende i fjæra. Han har en løkke rundt halsen og kjeven er knekt.

Politisjef i Strømstad Vega Varg befinner seg tilfeldigvis på sommerhuset sitt på Nordkoster. Hun ser raskt at offeret er den halvkriminelle Fredde. Han var husvenn hos Vega og familien da han var liten, på flukt fra en ekstremt voldelig far.

Nå blir det Vegas utakknemlige jobb å meddele den livsfarlige faren at sønnen Fredde er død. Det skal blir farlig også for Vega.

Kostermordene. Den femte dagen

Åsa Hellberg

Krim

«Mageplask fra Koster»

Bohuslän-krim

«Den femte dagen» er første bok i en serie på fem som samlet heter «Kostermordene».

Den 62 år gamle gjennomgangsskikkelsen Vega Varg er på sitt vis Kosters svar på Ann Cleeves' «Vera». Varg er barsk, modig og ikke særlig fiks. Hun har to staute politisønner og en 19 år gammel vill og vakker datter, som ikke vil ha med moren å gjøre annet enn når hun trenger penger.

Mordet på Fredde skal sette i gang en kaskade av hendelser nært knyttet til Vega selv.

Krim fra Bohuslän er en egen sjanger i Sverige. Det gjelder blant annet Kristina Olssons serie om August Strindberg, men selvsagt også salgsfenomenet Camilla Läckberg som nærmest har startet en liten industri av sin Fjallbäcka-serie.

I likhet med Läckberg har Åsa Hellberg vokst opp i Fjällbacka. Hun er en kjent såkalt feelgood-forfatter, og «Kostermordene» er hennes krimdebut.

Også nordmenn er fan av Bohuslän-krim, og det er sikkert ikke tilfeldig at halvparten av karakterene i denne boka er norske. Kanskje også som del av Harry Hole-trenden, som med sitt karaktergalleri er ment å engasjere både nordmenn og svensker.

Rotete og omstendelig

Tilbake til handlingen: De fire norske meglerne som fant drapsofferet får etterhvert en sentral rolle. Her har Hellberg lagt godt på - med karakterer som alle er mer eller mindre ødelagte av barndom, legning, sexbegjær, alkohol, kokain.

Av de mer ekstreme er megleren Meja – som ligger med alt og alle og har en hang til sadomasochistisk kvelningssex. Det har også åleglatte Måns, som har måttet skjule sin hang til kvelningssex for sin kone.

Og det er Bente, hvis ekteskap vi også får en grundig innsikt i. Hun oppfører seg som «Exit-mennene»: sniffer kokain og er totalt hensynsløs – også overfor mann og barn.

Alle disse «juicy» elementene kan likevel ikke redde denne boka, og selv ble jeg mer og mer irritert utover i lesningen.

Det er altfor mange karakterer involvert, der Hellberg liksom starter på en ny fortelling for hver karakter. Men det hele blir rotete, omstendelig og ukonsentrert.

Hellberg er overtydelig der hun bare burde antyde, og irriterende langsom og gjentagende der hun burde sette opp farten. Det blir ikke bedre av at komposisjonen er hakkete og uelegant.

Irriterende omstendelig

Ved siden av den utflytende nåtidshistorien går vi tilbake til 1998 – da Vega var lykkelig småbarnsmor og gift med Peter, som også var politimann. Peter ble skutt foran øynene på sine barn, og morderen ble aldri tatt.

Det er enda en parallellhistorie – satt til fem dager før drapet - der vi følger drapsofferet Fredde. Her er Vegas datter Moa involvert. Det skjer også flere mord og forsvinninger.

Kanskje blir det bedre i neste bok. Det er hvertfall en cliff-hanger her, som omhandler Vega Vargs beste venn Leonard, også han politi. Her er vage antydninger om en dyster herregård, overgrep og et mulig drap.

Det kan likevel ikke redde denne krimmen fra å bli noe annet enn irriterende dårlig håndverk.