Herold

Regjeringen nedjusterer hvor mye den nye boligverdimodellen påvirker eiendomsskatten, mye takket…

Regjeringen anslår at den nye boligverdimodellen vil øke kommunenes skatteinngang fra eiendomsskatt med 120 millioner kroner fra 2028, ned fra tidligere anslag på nær 300 millioner kroner.

Det fremgår av revidert nasjonalbudsjett for 2026, fremlagt tirsdag.

Oslo trekker ned

I forslaget til endringer i avgifts- og skattelovgivningen (Prop. 95 LS), påpekes det stor usikkerhet knyttet til grunnlaget, og at de endelige boligverdiene blir sendt til kommunene først i slutten av 2027.

Samtidig står kommunene fritt til å endre skattesats og eventuelle bunnfradrag, sammenlignet med 2026-tallene, ifølge Finansdepartementet.

– Om ingen kommuner endrer reglene i 2028, blir det, med all usikkerheten skildret ovenfor i mente, gått ut ifra at samlet eiendomsskatt vil øke med om lag 120 millioner kroner som følge av den reviderte modellen for verdsettelse av boliger, heter det.

Oslo kommune, som har satt ned skattesatsen fra 2,35 promille til 1,7 promille fra 2025 til 2026, nær 30 prosent, veier relativt tungt i denne sammenhengen, skriver departementet.

Øker grunnlaget

Som E24 bredt har omtalt gir Skatteetatens nye boligverdimodell betydelig høyere skattegrunnlag.

Dét påvirker beregningen av formuesskatt fra skatteåret 2026, og fra 2028 for eiendomsskatt i de kommunene som benytter modellen (se faktaboks).

I forslaget til statsbudsjett for 2026 fremlagt i fjor høst, anslo regjeringen at den nye boligverdimodellen ville medføre nær 300 millioner kroner i økte eiendomskatteinntekter.

– Ikke et skatteobjekt

Frps Martin Virkesdal Jonsterhaug, som tidligere har etterlyst et oppdatert anslag fra Finansdepartementet, reagerer.

Stortingsrepresentant for Frp, og medlem av finanskomiteen.

– I en tid der folk har dårligere råd er skatteøkninger feil medisin. Frp mener eiendomsskatten må reduseres, ikke økes. Folks bolig skal være et hjem, ikke et skatteobjekt, sier Jonsterhaug til E24.

Han peker på tall fra Huseierne, som viser at bokostnadene har doblet seg på 10 år.

– At regjeringens løsning gjennom ny boligprismodell er å gjøre det enda dyrere for folk med økt eiendomsskatt er urovekkende, sier Frp-representanten.

– Var ikke meningen

Huseeierne istemmer.

Leder for politikk, samfunnskontakt og bærekraft i Huseierne.

– Dette viser at endringer i formuesskatten får direkte konsekvenser også for eiendomsskatten. Det var ikke meningen med endringen som skal være «teknisk», sier Carsten Pihl i Huseierne til E24.

Han mener Stortinget kan fikse dette med for eksempel å senke maksimal eiendomsskattepromille fra 4 til 3,5.

– Eller de kan endre verdsettelsen i eiendomsskatten fra 70 prosent av boligens verdi til 60 prosent, sier Pihl.

– Påvirkes mer

Finansdepartementet har ikke villet oppdatere anslaget tidligere, men pekt mot revidert nasjonalbudsjett.

På den annen side har finansminister Jens Stoltenberg (Ap) antydet at anslaget ville endre seg.

– Virkningene av den forbedrede modellen for verdsetting av bolig er større enn forutsatt i budsjettet. Det tilsier at også eiendomsskatte-grunnlaget i de kommunene som bruker formuesverdiene, vil påvirkes mer enn det tidligere anslaget indikerte, skrev Stoltenberg i et skriftlig svar til Frp i februar.

Hevet terskelverdi

Finansdepartementet endret tidligere i år innretningen på formuesskatten etter at den nye boligverdimodellen ga langt høyere boligverdier enn tidligere forutsatt.

I revidert statsbudsjett foreslås det at terskelen for hva som regnes som «dyr bolig» fra 10 til 14 millioner kroner.

Dermed vil primærbolig verdsettes til 25 prosent av boligverdi inntil 14 millioner kroner, og 70 prosent for verdier over 14 millioner kroner.