Herold

Både Rødt og Senterpartiet reagerer kraftig på at kommunalministeren nå åpner for mulig tvang mot fattige kommuner. Høyre kaller det vingling.

Kommunalminister Bjørnar Skjæran (Ap) varslet i går at regjeringen vil vurdere nye tiltak mot kommuner med store økonomiske utfordringer.

Blant tiltakene til vurdering var også tvang gjennom pålagt interkommunalt samarbeid eller sammenslåinger.

Inspirasjonen hadde Skjæran hentet fra en finsk kommunereform.

– Dette er virkemidler til kommuner med store styringsutfordringer og for de som ikke klarer å få balanse i økonomien igjen, sa Skjæran.

Forslagene skal sendes ut på høring i løpet av året.

Skjæran understreket at regjeringen ikke hadde konkludert rundt tvangssammenslåinger.

Det er seks år siden den forrige norske kommunereformen reduserte antall kommuner fra 428 til 357 – mer eller mindre uten tvang.

– Løser ingenting

På Stortinget er reaksjonene sterke på den finske «kommune-medisinen» til Skjæran.

Hanne Stenvaag, leder av Stortingets kommunalkomité og stortingsrepresentant for Rødt, omtaler det som «uklokt og uaktuelt».

– Det er svært skuffende at regjeringa åpner for tvangssammenslåinger av kommuner. De løper fra sine egne løfter. Tvangsbruk er fullstendig uaktuelt for Rødt, skriver Stenvaag til NRK.

Utelukker tvang. Hanne Stenvaag er leder av Stortingets kommunalkomité.

Stenvaag mener kommunene trenger mer penger fra staten.

– Problemet er at kommunene har for dårlig råd. Det løser vi ikke med omorganisering styrt fra Oslo. Det trengs mer penger inn, ikke høyrepolitikk, skriver Stenvaag som understreker at det er de som er budsjettpartner med regjeringen, og ikke Høyre.

Også Senterpartiet er ikke helt uventet kritisk til utspillet fra kommunalministeren.

– Det regjeringen varsler at de vil sende på høring nå viser at de ikke har lært noe av Høyre og Frp sin sentraliseringsiver da de satt i regjering, skriver Bengt Fasteraune (Sp) i kommunalkomiteen til NRK.

– Sp er imot å bruke tvang for å slå sammen kommuner og sentralisere tjenester vekk fra folk, sier han.

Kommunalminister Bjørnar Skjæran og statsminister Jonas Gahr Støre vil ha nye tiltak for kommuner med store underskudd.

Skjæran: – Målet er å hjelpe kommuner

Når NRK presenterer kritikken fra de andre stortingspartiene til kommunalminister Bjørnar Skjæran, sier han at målet med tiltakene ikke er å redusere antallet kommuner, men å gi kommunene som sliter mest tettere oppfølging.

– Man kan ikke se helt bort fra at det i noen helt særskilte tilfeller være behov for at staten styrer noe strammere overfor enkeltkommuner, men dette må utredes nærmere.

Ap-statsråden sier regjeringen er positiv til frivillige kommunesammenslåinger, og at kommuner som ønsker dette skal få støtte, men at tvangssammenslåing ikke er en fornuftig vei å gå.

Skjæran viser til at Generalistkommuneutvalget, som ble satt ned for å vurdere om små kommuner klarer å gi innbyggerne sine de samme gode tjenestene som store kommuner.

Utvalget anbefalte å utrede en «særskilt oppfølgingsordning» for kommuner med store og vedvarende utfordringer.

Hele svaret fra Bjørnar Skjæran:

Til de som har «reagert sterkt» anbefaler jeg å lese mer enn overskrifta, og vurdere det jeg faktisk sier.

Regjeringen er positiv til frivillige kommunesammenslåinger. Kommuner som ønsker å slå seg sammen skal få støtte til det, samtidig må de eie prosessene selv. Vi tror ikke tvangssammenslåing av kommuner er en fornuftig vei å gå.

Enkelte kommuner kan ha en særlig krevende økonomisk situasjon og ha langvarige og store styringsutfordringer som påvirker kommunens evne til å levere lovfestede tjenester til innbyggerne, ivareta innbyggernes rettssikkerhet eller være samfunnsutvikler.

Departementet utreder forslag til regler for særskilt oppfølging av kommuner med vedvarende mangler og svikt i styring og kontroll. Målet er å hjelpe kommuner som sliter med å komme seg ut av uføret: få orden på økonomien, sikre styring og kontroll sånn at kommunen kan gi innbyggerne tjenestene de har krav på. Det er også et mål å ivareta kommunesystemet.

Tiltakene vil innebære en tettere oppfølging av kommuner som har behov for å snu en særlig negativ utvikling. Man kan ikke se helt bort fra at det i noen helt særskilte tilfeller være behov for at staten styrer noe strammere overfor enkeltkommuner, men dette må utredes nærmere.

Generalistkommuneutvalget anbefalte å utrede en «særskilt oppfølgingsordning» for kommuner med store og vedvarende utfordringer, blant annet for å forebygge at kommuner havner i svært krevende situasjoner som både går utover tjenestene til innbyggerne og som kan utfordre legitimiteten til hele kommunesystemet.

Særskilt oppfølging har inspirasjon fra to ordninger i den finske kommuneloven, men dette er ikke reformer slik NRK synes å legge til grunn.

– Vingling

Høyre, som stod bak den forrige kommunereformen, er på sin side usikker på hvor de har Arbeiderpartiet.

– Høyre har hele veien vært tydelige på at vi ønsker større og sterkere kommuner. For oss er frivillighet et klart utgangspunkt, så må Ap klargjøre hva de mener med sin plutselige u-sving, sier kommunalpolitisk talsperson Mudassar Kapur til NRK.

Vingling. Kommunalpolitisk talsperson Mudassar Kapur kaller det en u-sving.

Kapur mener dette er «klassisk vingling» fra Ap.

– Det er rett og slett vanskelig å forstå hvor Arbeiderpartiet vil. Den ene dagen vil de neste ikke snakke om kommunereform og den andre dagen vil de tvangssammenslå kommuner.

• Les også: Høyres ordførere ønsker en ny kommunereform.

I Fremskrittspartiet kommenterer de saken slik.

– Det er ikke overraskende at mange kommuner sliter økonomisk etter at de rød grønne partiene i årevis har sultefora kommunesektoren, hevder Bjørn Larsen i kommunal- og forvaltningskomiteen.