Herold

Konstant «murring» i magen og smerter som var så intense, førte til at fremmede på bussen trodde hun var i fødsel. Nå skal kvinner med endometriose få bedre helsehjelp.

Kort oppsummert

• Kathrine Groos Tendal levde med intense smerter i 16 år før hun fikk diagnosen endometriose, en sykdom som rammer opptil én av ti kvinner. • Helsedirektoratet har sendt nye nasjonale retningslinjer på høring for å sikre bedre og mer likeverdig helsehjelp til kvinner med endometriose og adenomyose. • Kathrine måtte fjerne livmoren i 2022 for å få et bedre liv etter å ha vært sykemeldt og satt i kunstig overgangsalder. • Helsedirektør Lofthus understreker at målet er å gi kvinner bedre livskvalitet og funksjonsevne gjennom tidlig behandling.

– Det er akkurat som om noen har hengt på skuldrene dine i 16 år. Og brått er det borte, forteller Kathrine Groos Tendal (36).

Vi møter Kathrine hjemme hos henne i Oslo.

Etter to tiår preget av uutholdelige smerter, utmattelse og en lang kamp for å bli trodd i helsevesenet, tok hun i 2022 det drastiske valget om å fjerne livmoren.

I dag beskriver hun det som å ha fått et helt nytt liv.

For Kathrine var det et enkelt valg å beslutte å fjerne livmoren i 2022.

– Trodde jeg fødte på bussen

Kathrines reise startet allerede i 16-årsalderen med kraftige smerter ved eggløsning og menstruasjon. Men det tok hele sju år før hun fikk diagnosen endometriose.

Hennes historie er ikke unik. Helsedirektoratet peker på at opptil én av ti kvinner rammes av endometriose og adenomyose, men at mange må vente altfor lenge på riktig diagnose.

Dette er endometriose og adenomyose:

Endometriose er en kronisk sykdom som kan påvirke hele kroppen.

Hos noen kvinner finnes vev som ligner slimhinnen i livmoren utenfor livmoren. Vevet kan vokse på eggleder eller eggstokker, bukhinne, tarmer eller urinblære.

De vanligste stedene å finne endometriose er i bekkenet, rundt eggstokker, eggledere, utenpå livmor, samt området mellom livmor og endetarm. Endometriose kan også bli funnet på tarm, blære og vagina.

Endometriose kan også vokse i arr fra tidligere operasjoner. I sjeldne tilfeller kan man finne endometriose andre steder i kroppen som i navlen, lungene og urinveier.

Mange av symptomene er typiske, men diffuse – og derfor får kvinnene ofte en rekke feildiagnoser. Symptomene ved endometriose, som for eksempel menstruasjonssmerter, er vanlig blant resten av den kvinnelige befolkning. Grensen mellom hva som er normalt og ikke normalt når det kommer til smerter er derfor flytende. Noen av symptomene, som for eksempel utmattelse eller avføringssymptomer, ses også ved andre tilstander.

Adenomyose er en tilstand hvor livmorslimhinnen, som normalt kler livmorhulen, vokser inn i livmorens muskelvegg. Disse slimhinnekjertlene ligger vanligvis spredt i muskelveggen.

«Adenomyom» kaller man adenomyose når den ligger samlet i en større klump. Det er en godartet svulst som består av både kjertelvev og muskelvev.

I motsetning til endometriose følger ikke adenomyose menstruasjonssyklusen. Adenomyose er konstant, og det forsvinner ikke selv om man kommer i overgangsalderen.

Omtrent en tredjedel av kvinner med adenomyose har ingen symptomer. Hos de resterende 70 prosent av kvinnene, som har symptomer, er sterke menstruasjonsblødninger og smertefull menstruasjon de vanligste symptomene.

Kilde: Endometrioseforeningen

I årene uten effektiv behandling ble hverdagen stadig vanskeligere for Kathrine. Hun beskriver kramper som var så intense at de var umulige å skjule for omverdenen.

– De krampene jeg har hatt. det er så vondt at folk trodde jeg fødte på bussen. Jeg satt og kaldsvettet fordi det var så vondt. Kroppen min støtte meg fra seg.

Etter å ha gjennomgått flere operasjoner, har Kathrine nå et helt annet liv. Hun har jobb, hobbyer, og kan ta seg en joggetur når hun vil. Noe hun ikke hadde mulighet til før.

Vil ha slutt på ulik helsehjelp

Helsedirektør Cathrine M. Lofthus bekrefter at tilbudet til denne pasientgruppen i dag varierer for mye.

– Mange kvinner får redusert livskvalitet på grunn av smerter og blødninger som går ut over hverdagen, mulighet for deltagelse i skole, arbeid og sosiale aktiviteter. Retningslinjen skal bidra til et bedre og mer likeverdig tilbud, sier Lofthus i en uttalelse.

– Målet er at flere skal få riktig behandling tidligere, sier helsedirektør Cathrine M. Lofthus.

For Kathrine ble plagene så store at hun i perioder var 100 prosent sykemeldt.

– Arbeidet mitt var å holde meg selv i live. Både hverdagsmessig, men også mentalt.

Ble satt i kunstig overgangsalder

Kampen mot sykdommen ble etter hvert like mye mental som fysisk. På et tidspunkt ble Kathrine satt i kunstig overgangsalder som en del av behandlingen. Det fikk dramatiske konsekvenser.

– Det ga meg selvmordstanker ganske akutt. Uten at jeg var forberedt på det, forteller hun.

Kathrine er opptatt av kvinnehelse, og håper at flere jenter og kvinner skal få hjelp tidligere.

De nye retningslinjene fra direktoratet legger nå vekt på at pasienter skal få en individuell vurdering av behov for støtte, inkludert psykisk helsehjelp og smertebehandling.

Håp knyttet til nye grep

Målet med de nye nasjonale retningslinjene er at helsetjenesten raskere skal fange opp hvem som har behov for utredning.

– Målet er at flere skal få riktig behandling tidligere. Det vil gi flere kvinner bedre funksjonsevne og livskvalitet, sier helsedirektør Lofthus.

Kathrine mener endringene er på høy tid.

– Det gir meg mot og håp at det faktisk gir politisk innvirkning, sier hun, men legger til at hun er spent på gjennomføringen.

– Jeg må si at jeg er skeptisk, men jeg jubler dagen jeg ser at det blir handling. Jeg unner alle å ha et liv uten sterke smerter.