Herold

I forrige uke kunne man lese i ØB at lokaldemokratiet i Nordre Follo blir kvalt av statlig overformynderi. Dette er en påstand som ikke kan stå uimotsagt.

Bildet som tegnes, en ydmyket kommune under et statlig «moralpoliti», er så dystert at man nesten begynner å lure på om kommunestyret nå styres fra Oslo via radiosignal.

Sannheten er heldigvis et stykke unna bildet som tegnes. Lokaldemokratiet er fortsatt et lokaldemokrati. Det var lokaldemokratiet som vedtok kommuneplanen som nedsettende blir kalt «MDG-planen», og det samme lokaldemokratiet som ga FrP, Høyre, Senterpartiet og Pansjonist Partiet flertall i 2023.

Det er fortsatt (lokal) demokratiet som gjelder når Stortinget – det norske folkets fremste folkevalgte organ, har gitt oss plan- og bygningsloven, naturmangfoldloven og jordvernet. Disse lovene har bestått gjennom skiftende regjeringer, inkludert seks år med FrP i regjering, uten å bli fjernet.

Det er noe vi har bestemt at vi vil ha – gjennom Stortinget, det vi har valgt selv – ikke et overformynderi noen har funnet på.

Når så mange arealinnspill får innsigelse, er det ikke et tegn på at regelverket er feil. Det er et tegn på at flertallet har foreslått prosjekter som strider mot naturmangfold, jordvern, flomfare eller friluftsliv. Da er det kanskje på tide å se innover – ikke utover.

Det er forresten litt pussig at flertallspartiene som er sinte på Akershus fylkeskommune, selv styrer fylkeskommunen. Høyre, FrP, Venstre og KrF utgjør fylkesrådet, og flertallet i Nordre Follo har egne representanter i nøkkelposisjoner i både kommunestyret og fylkestinget.

Hvis innsigelsene virkelig er «tullete», burde det i prinsippet være en samtale internt – ikke et leserinnlegg i lokalavisa.

For innbygger eller utbygger?

Det blir også feiret at FrPs stortingsgruppe nylig var med på å «vingeklippe» statsforvalteren. En flott formulering – med den lille svakheten at den ikke endrer praksis. Professor Dag Ingvar Jacobsen ved Universitetet i Agder forklarte tørt til NRK at vedtaket på kort sikt ikke betyr stort: statsforvalteren er fortsatt lovpålagt å forvalte gjeldende lovverk, og en eventuell lovendring tar år. Gode overskrifter er ikke det samme som god politikk.

Det er ved argumentet om «utbyggerkorpset» at det er verdt å stoppe opp. Innlegget viser stolt til at et samlet utbyggerkorps sto frem i avisen og ønsket det nye flertallet velkommen.

At kvalitetsstempelet på lokaldemokratiet kommer fra dem som tjener penger på vedtakene, er et perspektiv jeg ikke er helt sikker på at innbyggerne deler.

Og så er det «fuglekasser». Tenk at det er blitt en hånlig betegnelse i 2026 at det er fugler, trær og lekende unger i et sentrum.

Innlegget ble avsluttet med at «Fremtiden vedtas ikke. Den skapes». Betyr det at vi må skape nye boliger istedenfor å verne naturen, mon tro?

Når naturen er bygd ned, er den borte, uavhengig av hvem som styrer i 2027 eller 2031. Det er derfor vi har et lovverk som ikke lar et knapt flertall i én periode fatte vedtak som er irreversible for alle som kommer etter.

Å «vingeklippe» uavhengige statlige etater er ingen seier for folkestyret. Det er en seier for kortsiktigheten. Derfor finnes innsigelsesretten – og derfor tar jeg gjerne overformynderiet på en god dag.

Naturen trenger en advokat. Det er fint at noen har tar denne jobben.