Herold

I Norge bor 6 prosent av innbyggerne på en landbrukseiendom. Det er nær 40.000 færre enn i 2015. Av fylkene er det Innlandet som topper.

Færre på gård

Stor bygningsmasse

Stabilt jordbruksareal

*NORGE: *Nye tall fra Statistisk sentralbyrå viser at 23 prosent av landbrukseiendommene med bolighus mangler fast bosetting. Så godt som alle kommuner har landbrukseiendommer med bolighus uten fast bosetting, selv om det er stor forskjell i omfanget.

*Sentrale strøk med en stor arbeidsmarked påvirker trolig andelen bolighus som mangler bosetting. I Akershus var bare hver tiende av disse eiendommene uten fast bosetting i 2024. *

I Nord-Norge finner man størst andel landbrukseiendommer med boligbygg uten bosetting. I Nordland var hele 42 prosent uten bosetting, i Troms 38 prosent, og i Finnmark var det 34 prosent.

Størrelsen på eiendommen spiller også en rolle. Mens 32 prosent av eiendommene med mindre enn 50 dekar jordbruksareal var fraflyttet, var tilsvarende tall for eiendommer med over 100 dekar jordbruksareal kun 6 prosent. En god del av eiendommene uten fast bosetting blir trolig brukt som fritidsbolig.

Sønnen sikret seg drømmeplassen ved fjorden: Nå har foreldrene fulgt etter

I alt bodde det nær 350.000 personer på landbrukseiendommene i 2024. Det utgjør litt over 6 prosent av innbyggerne i Norge.

Andelen av innbyggerne som bor på landbrukseiendom, er større i små kommuner enn i store. I noen kommuner bor snaut halvparten av innbyggerne på en landbrukseiendom. I Lesja bor for eksempel 48 prosent av innbyggerne slik.

*Av fylkene er det Innlandet som topper, med vel 16 prosent av innbyggerne. *

I bynære strøk er denne andelen naturlig nok lav. Fra 2015 til 2024 har tallet på bosatte personer på landbrukseiendommer blitt redusert med 39.800 personer.

Landbrukseiendommene har stor bygningsmasse. I alt var det registrert 927.700 bygninger på landbrukseiendommene i 2024, og det utgjør litt over en femdel av den totale bygningsmassen i Norge. Av de 182.500 landbrukseiendommene i 2024 var det bygninger på 90 prosent, og i snitt hadde hver landbrukseiendom nesten seks bygninger hver.

Om lag 196.200 bygninger på landbrukseiendommene er registrert som kulturminne. Dette er eldre bygninger som stort sett ble bygd før 1900 eller er fredet. Rundt 77.500 av landbrukseiendommene hadde minst én slik bygning.

Fredrik (39) kjøpte småbruk og startet profesjonell dyrking: – Har flere tusen på venteliste

Tross den store nedgangen i gardsbruk med aktiv drift, har jordbruksarealet i drift holdt seg nokså stabilt. Grunnen til det er at de som i dag driver aktivt, leier jord fra naboeiendommer der eierne har lagt ned driften. Snaut halve jordbruksarealet i Norge er leiejord.

Mange steder, og særlig i utkantstrøk, er det nå vanlig at noen få driver jorda, mens resten har lagt ned driften. I gjennomsnitt driver hver av de aktive gardsbrukene mer enn fire ganger så stort areal hver som det de gjorde i 1969.

– Trass i at mange landbrukseiendommer er fraflyttet, ble bare en tredel av eiendommene solgt ut av familien, skriver forskerne Reidar Steffenstorpet og Tove Irene Slaastad i rapporten.

– De som drømmer om småbruk og driver nettsøk, er nok langt flere enn de som faktisk ender opp som grunneiere, påpeker de.

Arealet av alle landbrukseiendommer i Norge utgjør om lag 260 millioner dekar, noe som er omtrent 80 prosent av alt fastlandsareal i landet. Av dette arealet er rundt en tredel jordbruksareal og produktiv skog, mens resterende to tredeler omfatter uproduktiv skog, åpen fastmark, fjell, myr, vann, utbygd areal, veier og lignende.

Garden gikk for nesten 2 millioner over takst: – Drømmeplassen