Herold

Østre Malangen-korridoren er ikke et marginalt samferdselsprosjekt. Ifølge analyser fra Oslo Economics er dette blant de mest samfunnsøkonomisk lønnsomme veiprosjektene i landet. Likevel risikerer prosjektet å bli stående i stampe – ikke fordi det mangler nytte, støtte eller begrunnelse, men fordi prosedyrene får styre tempoet.

Det er vanskelig å forstå.

Dette handler ikke om å sette spaden i jorda i morgen eller om å bevilge milliarder over natta. Det handler om å få fremdrift. Å sørge for at prosjektet er klart til prioritering når neste Nasjonal transportplan skal behandles. Slik situasjonen er nå, er det reell fare for at Østre Malangen-korridoren ikke engang blir gryteklar i tide – og da snakker vi fort om fire nye år på vent.

Samtidig peker regjeringen selv på at samferdsel i Nord-Norge må ses i sammenheng med forsvar, beredskap og sikkerhet. Det er et viktig og riktig perspektiv. Men da fremstår det som et paradoks at nettopp et prosjekt som styrker beredskap, redundans og fremkommelighet, bremses av hensynet til rekkefølge og metode.

I andre land – som Ukraina – har man vist at når behovet er åpenbart og nytten godt dokumentert, kan planlegging, prioritering og beslutninger skje raskere og mer parallelt. Ingen foreslår at Norge skal kopiere krigsunntak eller sette rettssikkerheten til side. Men det er lov å stille spørsmålet: Har vi blitt så redde for å gjøre feil at vi har glemt å komme videre?

Statens prosjektmodell er et godt verktøy, men den er ikke et absolutt forbud mot å tenke pragmatisk. Den åpner for skjønn, særlig når risikoen er lav og kunnskapsgrunnlaget solid. Å starte et forprosjekt for Østre Malangen-korridoren nå vil ikke låse staten til en endelig utbygging. Det vil derimot sikre at beslutningene senere kan tas på et bedre og mer oppdatert grunnlag.

Det er også verdt å minne om at mangel på planressurser ikke er en naturgitt tilstand. Det er et politisk valg. Når et prosjekt omtales som en «game changer» for Troms, burde det også gjenspeiles i hvordan kapasitet og oppmerksomhet fordeles.

Tirsdag behandles saken i Stortinget. Utfallet vil sende et tydelig signal. Ikke bare om Østre Malangen-korridoren, men om hvordan vi som samfunn evner å omsette kunnskap, enighet og behov til faktisk fremdrift.

For dette er kjernen:

Østre Malangen-korridoren stoppes ikke av faglige innvendinger. Den stoppes av et system som er bedre til å vente enn til å handle.

Og noen ganger er det nettopp det som er problemet.

Kilder og bakgrunn:Oslo Economics – analyser av Østre Malangen-korridorenStatens prosjektmodell (DFØ)Regjeringen – samferdsel, beredskap og sikkerhet