Herold

I flere tiår har kraftselskaper i Nord-Norge advart mot manglende overføringskapasitet i strømnettet. Statnetts nylige beslutninger om å redusere tilknytningsmulighetene for nytt forbruk nord for Svartisen, viser at nettet er fullt og at Nord-Norge nå står med begge beina i en varslet krise.

Konsekvensene er alvorlige.Utviklingen av nytt og eksisterende næringsliv settes på vent i en hel landsdel fordi nettkapasiteten og forsyningsevnen ikke har blitt bygget ut i takt med økte samfunnsbehov.

Samtidig er situasjonenenda mer alvorlig jo lengre nordøst nettet strekker seg. Nedreguleringen av tilknytning i Øst-Finnmark til 1MW er et solid uttrykk for en tiltakende driftsmessig usikkerhet som utfordrer alminnelig forsyningssikkerhet ved Norges yttergrense mot Russland.

Den pågående pekelekenpå syndere, viser at det er et helt forvaltningssystem som har sviktet. Og på toppen av dette systemet sitter våre folkevalgte politikere. Dagens systemkollaps er dermed et politisk ansvar som krever politiske prioriteringer, handling og endring.

Det grunnleggende og avgjørende for et robust og fremtidsrettet kraftsystem i nord er raskere nettutbygging og tilrettelegging for økt kraftproduksjon.

Dette krever følgende tiltak:

· Forsering av nettutbyggingsprosjekter i nord

Nord-Norges nasjonale og strategiske betydning må gjenspeiles i økt fremdrift i realiseringen av igangsatte, omsøkte og planlagte nettutviklingstiltak i nord. Regjering og storting må gjennom tydeligere etat- og eierstyring sikre at Statnett og sentrale forvaltningsmyndigheter som NVE og Statsforvalter, prioriterer og vektlegger fremdrift og redusert ledetid i nettutviklingen. Høringsinstituttet er en viktig del av konsesjonsbehandlingen, men dette må ikke kunne misbrukes til å trenere beslutningsprosesser og byggetid. Det er også viktig at Statnetts utredningskapasitet ikke blir en flaskehals i seg selv.

· Endring og tilpasning av energiforvalningens lovverk og reguleringer

Flere utredninger viser at det er avstand mellom dagens lovverk og reguleringer, og rammevilkårene som er nødvendig for utvikling av et kraftsystem som kan håndtere elektrifisering, grønn industriutvikling og økt beredskap. Det er derfor avgjørende at dagens lovverk og reguleringer tilpasses behovet for en proaktiv utvikling av strømnettet.

· Positive rammevilkår og økonomiske insentiver for økt kraftproduksjon i NO4

Som systemansvarlig er Statnett tydelig på behovet for økt kraftproduksjon, i tillegg til nettutbygging. I dag er det effektunderskudd Troms og Finnmark, men utvikling av ny kraftproduksjon hindres i økende grad av barrierer i lokalpolitikken og i konsesjonsprosessene, samt som følge av manglende økonomiske insentiver. Regjeringen må derfor bidra til bedre rammevilkår både politisk og økonomisk for utbygging av ny kraftproduksjon lokalt.

Samtidig krever omfanget av dagens begrensninger også proaktive og innovative løsninger som på kort sikt kan utnytte kapasiteten i eksisterende nett i større grad.

For å oppnå dette må Statnett i større grad opptre som en aktiv og engasjert partner for økt utnyttelse av eksisterende nett.Statnett må gjennom forpliktende samarbeid med regionale nettselskap og aktuelle næringsaktører, bidra til realisering av tiltak som sikrer større utnyttelse av eksisterende nett. I dette arbeidet er fleksible tilknytningsmuligheter (tilknytning på vilkår), samt transparents og omforent beslutningsgrunnlag i kapasitetsvurderinger helt sentralt.

Som kraftselskap i nord har vi skoene på og kjenner hvordan kraftkrisen trykker. Vi vil gjøre vårt for å bidra til å bedre situasjonen, men avhenger av et tett og godt samspill med ansvarlige myndigheter og Statnett for å sikre et fremtidsrettet kraftsystem i nord.