Herold

Hver generasjon liker å tro at den var den siste med ryggrad. Derfor får dere høre at dere er «krenka», følsomme og vanskelige. Vet dere hva? Own it.

Hvis det å bry seg om mennesker, klima og psykisk helse er å være krenka, så trenger verden flere som dere.

Mange boomers holder så hardt fast i «sånn vi alltid har gjort det», at de snart kan pakkes inn i aluminiumsfolie og lagres på loftet sammen med VHS-spilleren og troen på at psykiske problemer kan jogges bort.

Vi i Gen X ble overlatt mye til oss selv. «Ta deg sammen» var terapi. Psykisk helse var noe man skulle riste av seg, ikke snakke om.

Samtidig havnet vi midt i kapitalismens klamme hånd og lærte at lykke kunne kjøpes – gjerne på salg.

Resultatet?

40 000 tonn brukte klær dumpes hvert år i Atacamaørkenen i Chile. Et fjell av tekstiler så enormt at det er synlig fra verdensrommet.

I Stillehavet flyter Great Pacific Garbage Patch rundt som et monument over menneskelig overforbruk – over fire ganger større enn Fastlands-Norge.

Og i Ghana har elektronisk avfall fra den «rike» delen av verden hopet seg opp i enorme mengder, mens vi står i kø for ny mobil fordi kameraet fikk ett ekstra megapiksel.

Dette er ikke deres rot, Gen Z.

Men dere er den første generasjonen som kommer til å føle på at festen har en bakside - og viser at dere er forbanna.

Og det er nettopp derfor folk blir provosert av dere.

For dere stiller spørsmål ved ting eldre generasjoner tok for gitt:

Hvorfor jobber vi oss syke?

Hvorfor skal økonomisk vekst være viktigere enn livskvalitet?

Hvorfor skal noen få eie så mye at andre må spise fra søppeldunker?

Hvorfor er menneskerettigheter fortsatt oppe til debatt?

Noen ler av «woke». Men det dere egentlig gjør, er å se mennesker som mennesker.

Ja, folk kjemper for rettigheter basert på kjønn, seksualitet, rase, etnisitet og religion. Ikke fordi fellesskap er uviktig, men fordi ulike mennesker møter ulike barrierer. En skeiv tenåring, en svart kvinne eller et urfolk bærer erfaringer som ikke kan løses med et generelt «vi er alle like». Rettferdighet handler ikke om å dele ut identiske sko til alle – det handler om at skoene faktisk passer føttene som skal gå i dem.

Snart er det Pride.

Og nei – Pride handler ikke om hva folk har i trusa. Det handler om kjærlighet, frihet og retten til å eksistere uten skam. Konservative tåler ofte mangfold, så lenge det skjer stille, diskré og usynlig. Men kjærlighet har aldri skapt problemer i verden på nivå med grådighet, maktsyke og hat.

Det er heller ikke rart at mange unge er slitne. Dere vokser opp i en verden hvor klimaet kollapser, boligmarkedet er absurd, algoritmer styrer oppmerksomheten deres, og gamle menn fortsatt sitter ved makta og forklarer hvorfor alt ville vært verre om dere fikk bestemme.

Og apropos rikdom:

Folk tror fortsatt at ingen trenger å være milliardær for å lykkes. Men forskjellene har blitt så absurde at vi nesten mister perspektivet.

En million sekunder er rundt 12 dager.

En milliard sekunder er over 31 år.

Likevel oppfører enkelte seg som om de trenger enda mer.

Hva skal egentlig ett menneske med så mye penger, når andre sulter rett bak søppeldunkene våre?

Kanskje det er på tide at matriarkatet får litt taletid etter århundrer med patriarkalsk «ekspertise». Og nei, det betyr ikke at menn skal bort. Damer hører hjemme ved kjøkkenbenken sammen med menn – begge to mens de lager middag, rydder lego, smører matpakker og prøver å ikke tråkke på en Duplo-kloss klokka 06.12.

For det er kanskje den største løgnen vi har blitt fortalt:

At livet starter når alt arbeidet er gjort.

Men livet ER arbeidet også.

Henting i barnehagen.

Matlaging.

Bading.

Legging.

Kaffe i stillhet.

Fem minutter latter på kjøkkengulvet.

Det er der gullet ligger.

Ikke la hamsterhjulet stjele hele mennesket i dere.

Og viktigst av alt:

Ikke la sneversynte mennesker bestemme hvem som fortjener frihet, trygghet eller kontroll over egen kropp.

Verden trenger ikke flere arrogante menn som vil eie alt.

Den trenger flere modige mennesker som tør å dele.

Så kjære Gen Z:

Behold empatien deres.

Behold sinnet.

Behold håpet.

Det er ikke svakhet å bry seg – det er sivilisasjon.

Og når eldre generasjoner kaller dere naive, vanskelige eller idealistiske?

Ta det som et kompliment.

Historien har nemlig aldri blitt forandret av mennesker som syntes alt fungerte helt fint

Det er kaos nå, det vet vi.

Mannosfæren vokser. Abortrettigheter utfordres. Rasismen kryper fram igjen. Skeive mennesker blir bedt om å være stille. Og imperialismen driver med sine siste krampetrekninger.

Men dette er også en omkalkulering.

Noen må ta tak i tømmene, styre hesten riktig vei og ri mot framtiden med hodet hevet.

Vi i Gen X lærte å sitte stille rundt kaffebordet. Ikke ta plass. Ikke være vanskelige.

Men dere tør.

Ikke mist det.

For akkurat nå trenger verden mindre kynisme og mer mot, empati og fellesskap.

Så når dere tar kampen for klima, kjærlighet og menneskeverd:

Vit at noen av oss står bak dere.

We got your back.