Herold

Fjøs, uthus og låver rundt om har stort sett bedre estetiske kvaliteter enn mange nye leilighetsbygg, så det blir litt tynt å skylde på «lav kjøpekraft».

Poenget til Sentrumskontrollørene handler heller ikke om dyre prestisjeprosjekter, men om kvaliteten på det som er bygget – og hvordan stedene oppleves.

Mange steder ser vi at utbyggere og kjedeaktører får gjennom standardiserte og kortsiktige løsninger som svekker stedets identitet og kvalitet over tid. Det handler ikke først og fremst om mangel på penger, men om prioriteringer. Gode bygdeomgivelser skapes ikke nødvendigvis av store budsjetter, men av samarbeid, omtanke, materialbruk, proporsjoner og vilje til å bygge noe som tilfører stedet verdi.

Det virker også som om en viss selvtilfredshet preger mange av reaksjonene på føljetongen. Kritikken avvises nærmest på refleks, fremfor å spørre om vi faktisk kunne bygget vakrere, mer stedstilpasset og mer varige omgivelser. Jeg mener føljetongen belyser et viktig tema: hvordan våre bygdeomgivelser faktisk fremstår, og hva slags steder vi ønsker å etterlate oss.

Kritikk av dårlige løsninger må ikke tolkes som slakt og forakt for stedene som omtales. Tvert imot mener jeg en forventning om mer enn de enkleste løsningene er å ta stedene på alvor. En nødvendig føljetong.